En telefon!

Har noen av dere noen gang opplevd å kjempe mot "overformynderiet"? 

Har du opplevd å komme til kort overfor noe som sitter med "makta" - og som elsker å få deg til å føle deg liten?

Hva er det med noen mennesker som gjør at de koser seg litt når de kan gjøre ting mest mulig vanskelig for deg?  Det kan være en parkeringsvakt som står og tar tiden på parkeringslappen din - slik at han kan forte seg å gi deg en parkeringsbot hvis du er to minutter for sent, en NAV ansatt som behandler deg som en trygdemisbruker fordi du har vært for syk til å åpne posten din på et par uker, eller som i dette tilfellet - en ansatt ved et ressurs senter for fylkeskommunen - alle med det til felles at de selv har en dårlig dag – og trenger noen å ta ut frustrasjonen sin på…

 Det er i grunnen feil å henge ut ulike yrkesgrupper, for slike folk finnes overalt i alle yrker - og bildet er tilfeldig valgt - men jeg tror dere alle kan tenke dere til hva slags type mennesker jeg sikter til. Nemlig de som ødelegger for sine hyggeligere kolleger ved å være så opptatte av å gjøre alt på sin måte, bestemme, kontrollere – og å ha det siste ordet – alltid!

Det fikk en jeg kjenner selv erfare her om dagen. La oss kalle henne "Lisa". 

Lisa ringte meg fortvilet for å høre om det var noe jeg kunne gjøre for henne. Hun hadde nemlig havnet i en litt umulig situasjon.

Saken gjaldt at hun hadde gått på en videregående skole, hadde blitt syk - og dermed hadde mistet retten til karakterer i noen fag. Så hadde skolens veileder anbefalt henne å søke et ressurssenter for å få tatt disse fagene opp igjen – og veilederen hadde garantert Lisa rett til gratis skolegang i disse fagene basert på hennes sykehistorie.

Så Lisa startet på denne skolen i god tro, og gikk der ferdig - og fikk i etterkant servert en svimlende regning hun valgte å ikke betale, men heller å sende tilbake med et brev og forklaring på hvorfor hun mente at hun ikke skulle betale. 

Men, nei - hos ressurssenteret møtte Lisa ingen vilje til å ha en dialog om dette - og de sendte regningen til inkasso.

Lisas mor og far grep så inn, og de både ringte, møtte opp -  og skrev brev og e-post til skolen, men skolen var ikke lydhør - og hverken Lisas foreldre eller den videregående skolens veileder kom noe videre med dem. Regler var regler.

Det ble deretter etter mye om og men - inngått en avtale i forliksrådet mellom Lisas foreldre og forliksrådet om at regningen skulle bli betalt i månedlige rater til inkassobyrået - noe som ble fulgt til punkt og prikke fra dag en. Og alt virket såre vel - helt til den dagen - vel to år etter - da Lisa ringte og ba om å få tilsendt sitt vitnemål fra denne skolen.

Da fikk Lisa beskjed om at nei - Lisa hadde ingen rett til vitnemål før alle skolepengene - noen og tyve tusen var betalt. Dette forklarte en relativt ubehagelig dame til Lisa -  først på telefonen - og senere ved oppmøte. Damen sa at så lenge det var et par tusen kroner resterende hos inkassobyrået, kunne hun ikke få vitnemålet sitt fra denne skolen. Dette sier damen på tross av at skolen har mottatt pengene sine for to år siden - og at Lisa har full rett på å få utlevert vitnemålet sitt!

Lisa som er ung - og skal ettersende vitnemålet til universiteter og høyskoler som hun har søkt på, blir fortvilet og full av avmakt. 

Hun har - etter å ha vært langvarig syk med alt det medførte av tapt skolegang, ingen russefeiring sammen med vennene sine og mange slitsomme og vonde undersøkelser på sykehuset - klart å ta ferdig videregående skole i ettertid - for å få kompetanse til å studere videre - samtidig som hun jobbet ved siden av for å klare å betale det det økonomisk. Hun hadde skolerett som hun ikke fikk bruke, men orker ikke å gå til sak på grunn av dette, selv om hun da sannsynligvis ville ha fått pengene refundert.

Hun velger heller å ordne det selv, og når hun endelig er i mål med dette, så kommer en fylkesansatt skoledame som har en dårlig dag - og "slår" beina under henne - så det smeller!

Og Lisa og foreldrene er fortvilet over situasjonen, og aner ikke hva de skal gjøre fordi de ikke kjenner systemet..

Men så - vips - skjer det en skremmende forvandling med damen - for når jeg tar en eneste telefon til den fylkesansatte damen, med spørsmål om på hvilket grunnlag hun mener å kunne nekte Lisa vitnemålet sitt - og på den måten ødelegge hennes fremtidige skolegang grunnet en ubetalt regning to år i forveien  - så blir saken løst på under fem minutter..

Var det virkelig nødvendig å utsette Lisa og foreldrene hennes for dette på toppen av alt annet? Antakeligvis hadde damen de snakket med bare en dårlig dag?

Nå skal sies at den fylkesansatte damen følte seg rimelig flau over å ha gjort en relativt stor fadese ved å utsette skoleeleven Lisa -  som har jobbet seg tilbake og er klar for videre studier etter sykdom og belastningen det er å ta fag på nytt – for ytterligere belastninger i form av å nekte å gi henne sitt rettmessige vitnemål. Basert på at Lisa en gang for et par år siden - ikke hadde betalt noe som hun skriftlig var blitt lovet at hun ikke skulle betale for..

  

Men det er skremmende! For det første at det faktisk finnes mennesker som setter seg selv som dommere over andre - uten en gang å undersøke saken ordentlig -  kun basert på hva de "tror". Ja, tror – og ikke vet!

 Og minst like skremmende er det - at en eneste telefon fra en som stiller spørsmålstegn ved den fylkesansatte damens hensikter for å gjøre det hun gjør mot en tidligere skole elev – gjør at den så vanskelige og dømmende fylkesansatte damen blir veldig hyggelig og hjelpsom - og riktig så angrende.. i løpet av ca to og et halvt minutt..

Mens hun dagen før var både krass og nedlatende mot Lisa - noe som kanskje ødela Lisas nyvunnede  selvtillit etter å ha søkt universiteter og høyskoler, samt gleden av å skulle studere videre..

Ja, det er skremmende hvor mye "makt" noen i samfunnet har - og skremmende at noen av de som sitter med denne makten, velger å bruke den til å trampe på andre, tråkke dem ned - og oppføre seg ubehagelige mot dem fordi de selv har en dårlig dag, eller fordi de selv påberoper seg "makten" fordi de sitter med noe den andre trenger. 

Skremmende at bare det å stille dem et "hvorfor" spørsmål - kan få dem ned fra pidestallen og inn i en mer etisk og moralsk riktig væremåte overfor "kundene" sine, publikum – oss brukerne i samfunnet, slik at de kan være velmenende, serviceinnstilte, og hyggelige - i sine møter med et medmenneske på den andre siden av skranken eller bordet..

 Ja, og skremmende at damen ikke kunne være like hyggelig mot Lisa, som mot meg i telefonen.

Men, nå er Lisa den lykkelige "eier" av sitt eget vitnemål - og den fylkesansatte damen var til slutt oppriktig lei seg - og angret på det hun hadde utsatt Lisa for.

Så historien endte lykkelig denne gangen - men Lisa kunne ha vært spart for en del påkjenninger hvis damen hadde tenkt seg om før hun  uttalte seg på en særdeles negativ og ubehagelig måte - om noe hun ikke hadde greie på!

Ha en fin dag der ute - alle Lisaer og fylkesannsatte damer! og - alle dere andre også!

Hilsen Konfliktlos :)