Går du over lik for å lykkes?

Er du en av dem som er villig til å gå over lik for å lykkes? Tramper du av sted, kamuflert i godvilje - med utenpåsympatiske smil og gode råd til ofrene dine, slik at disse ofrene blir lurt trill rundt - og ofte ender opp med å betale prisen for din suksess?

Nei, sier du? Nei, det er enda godt - for hvis du hadde vært en av disse som tramper på andre på din vei opp til toppen, mens du desperat prøver å gi inntrykk av at det du gjør er det motsatte, så er jeg redd for at du et sted på veien vil bli gjennomskuet  - slik at du kan risikere å tape ansikt... eller du dør kanskje av hjerteinfarkt eller slag mens du stresser deg selv og andre oppover og oppover til du ikke selv husker hvem du var før alt dette startet.

Synes du det jeg skriver ikke hører hjemme i din verden? Synes du kanskje at det er lite gjennomtenkt? Eller irriterer det deg umåtelig at det er akkurat jeg som skriver dette, jeg som hverken er på full vei mot toppen - eller som aldri har vært der? Jeg som heller ikke har brukt absolutt alle mine krefter og alt jeg sitter inne med av kunnskap og erfaring - til - i alle fall å spisse albuene mine litt mer, slik at jeg kunne ha vist verden at jeg i alle fall har prøvd - og på den måten vet hva jeg snakker om!

Det kan være ulike grunner til at jeg eller andre tar bevisste valg om å ikke hige mot toppen. Det kan hende vi overhode ikke har lyst til å komme dit - eller det kan hende vi selv - eller noen som står nær oss, har vært der - eller er på vei! 

Noen av oss har kanskje en gang vært på full fart oppover mot denne fantastiske toppen - i rasende tempo, og med mange måpende mennesker som sto rundt oss og lurte på om vi visste helt hva vi drev med på veien oppover. Og, vi visste det så klart! Akkurat like sikkert som vi nå vet at den veien er fryktelig hard å gå...eller at vi måtte kaste bort noen av våre viktigste verdier for å komme dit...

Selv stoppet jeg på den veien da jeg forsto at hvis jeg skulle fortsette, så måtte jeg spisse albuene mine betraktelig, og jeg risikerte kanskje å trampe på noen på veien - bevisst eller ubevisst. Noen er jo nærmest født med spisse albuer - og da er jo ikke det noe problem for vedkommende, men for meg var dette et stort problem. Jeg ønsket ikke å spisse albuene mine slik at jeg skulle kunne presse meg fram og opp - og slik at noen andre skulle bli sittende eller liggende etter meg på veien, mens jeg bare holdt mitt eget fokus og mitt eget tempo og durte av sted uten å se meg tilbake på de menneskene som sto igjen langs veien. For hvis jeg hadde fortsatt å klatre mot den høyeste toppen, så kjente jeg at jeg ville komme til å gå glipp av så mye annet som jeg aldri ville ha byttet bort.

Jeg ville gått glipp av å følge ordentlig med på barna mine mens de vokste opp og utviklet seg. Jeg ville oppleve å ikke ha tid til å reise til fremmede land, eller gå på soppturer og fisketurer i skogen sammen med mannen jeg elsket...

Jeg ville ikke ha tid til å treffe venninnene mine og diskutere verdensproblemer og andre problemer - eller å være med i diverse lesegrupper, eller andre sosiale settinger som jeg har hatt stor glede av å være med i.

Jeg ville ikke ha tid til å krype ned i sofaen og drikke te, sammen med ekte mennesker som sliter med seg selv eller med hverandre... jeg ville ikke ha tid til å lese alle bøkene jeg ønsket å lese, stå på ski - eller til å gå turer med gode turkamerater om kvelden før jeg la meg. 

Jeg ville ikke ha tid til å dra til havet og sette meg med kaffe eller kakao på termosen, og spise matpakka mi med brunost og egg, mens sjøsprøyten sprutet mot det solbrune ansiktet mitt - og sjølukten slo mot meg og minnet meg om da jeg var liten og var med farfar på seiltur i hans gamle tresjekte en sommerdag... eller å svømme lange svømmeturer i blågrønt hav mens måkene skriker og bølgene skvulper så hyggelig i strandkanten.

Jeg ville ikke ha tid til å synge, spille piano eller gitar, danse, le - eller lytte til favorittmusikken min mens jeg koste meg med et eller annet som skulle gjøres i forbindelse med jobb eller fritid - eller med å vaske huset en lørdags formiddag med musikken på full guffe, og vinduene på vid gap.

Jeg ville ikke ha tid til å være sammen med familien min, gode venner - og andre interessante mennesker i den grad jeg har hatt det i livet mitt, noe jeg er utrolig glad for at jeg har valgt å ta meg tid til.

Hvis jeg skulle ha spisset albuene mine og karret meg til toppen, så ville jeg ikke bare kunne ha kommet til å skade andre... men kanskje aller mest meg selv. Og det fordi jeg i min kamp etter å finne en plass på toppen - kunne ha risikert å miste den aller viktigste delen av meg selv, evnen til å glede meg - og til å nyte de små, dagligdagse tingene, som bare det å leve, rett og slett!

Det er ikke alle som ønsker å leve livet slik som jeg gjør, og vel er det flott når noen realiserer sine drømmer og når toppen! Men det koster! Og det er ikke slik at det passer for alle!

Det er selvfølgelig lettere for noen enn for andre, for vi er forskjellige individer - med ulike interesser og drømmer...og det er flott med drømmer - hvis de helt og holdent er dine egne drømmer, og ikke drømmer som andre forsøker å lokke deg inn i på noen som helst måte. Det er flott hvis du kan følge dine egne drømmer - uten å måtte gå på akkord med deg selv og ditt eget verdisyn.

Kan du det, så ønsker jeg deg lykke til! Og kan du ikke det, så kan det hende at du trenger å stanse opp og lytte til ditt eget hjerte - og til din egen magefølelse.

For - var drømmen om suksess og å nå toppen - og få gull, glitter og glamour for enhver pris, egentlig din egen? Eller var den noe 
som umerkelig snek seg inn bakveien - via andres planer for deg i sitt spill og ønske om å bruke deg på veien opp, eller via din egen misunnelse og sjalusi - eller følelsen av å ikke være bra nok, som fikk deg til å ønske at du skulle klatre til topps for å bevise noe for andre eller for eg selv?

Ja, jeg bare spør, jeg...og svarene har kun du selv. Helt innerst i ditt eget hjerte, hvis du tør å virkelig kjenne på det <3

Ha en god og fredfylt ettermiddag!

Hilsen konfliktlos :)

Mobbing - holdningsendring i samfunnet!

God formiddag! 

Som dere sikkert vet, så jobber jeg mye med å forebygge mobbing. En del av jobben min, er å reise rundt på skoler og jobbe med forebygging med fokus på gode klassemiljøer og arbeidsmiljøer, og brannslukking når ting har eskalert, og det har oppstått alvorlige problemer i form av mobbing, trakassering, utestenging, og hetsing på nett. 

I dag på P4 snakker de om mobbing på fritidsaktiviteter, og at man må regne med at det er et stort problem. Mobbing er et stort problem overalt! På skoler, på arbeidsplasser - og ikke minst i hjemmene! 

Jeg tror at skal man bekjempe mobbing, så må man starte med å først bevisstgjøre foreldrene, slik at de kan skape holdninger hjemme hvor nulltoleranse av mobbing praktiseres - og hvor barna vet at det er så mye åpenhet og trygghet at det er rom for å snakke om alt. Også det som er vondt og vanskelig. 

Ved å starte først hjemme - med oss selv, våre egne holdninger, og våre egne barn - så kan vi etterhvert gi stafettpinnen videre til skoler og andre arenaer hvor barn og ungdom møtes. Men foreldrene - og samfunnet generelt - må også på banen hvis vi skal klare å få mobbefrie og gode arenaer der alle barn og unge - og voksne også faktisk - kan gå på skole, jobbe - og bruke fritiden sin til å leke, lære - og å koble av.

Ved å jobbe SAMMEN fra alle arenaer - så tror jeg vi lettere kan finne gode løsninger, og når man jobber SAMMEN - så ser man ting fra ulike vinkler og kan utgjøre en enda større forskjell enn hvis man jobber mot en og en instans.

Vi kan alle sammen gjøre en forskjell bare ved å bestemme oss for å tørre å se, og å handle hvis vi oppdager at noen blir behandlet dårlig. Ved å si i fra hva vi synes, setter vi forhåpentligvis i gang en refleksjon og en bevisstgjøring hos de vi sier i fra til. Så kanskje disse personene ikke behandler andre dårlig en annen gang - men tenker seg om før de handler dårlig mot noen.

Klikk dere gjerne inn på hjemmesiden min www.konfliktlos.no og les under metoder om hvordan jeg jobber med dette i klasserom, hos familier - og i bedrifter. Og ta gjerne kontakt hvis dere ønsker å drøfte et problem, hjelp til forebygging - eller veiledning i en konkret situasjon som har oppstått.

Ha en flott onsdag!

Hilsen Konflinktlos.