God morgen! I dag er det lørdag den 16.mars. Små, lette snøfnugg faller fra himmelen - og hele Nøtterøy er dekket av et hvitt teppe. Et fredelig hvitt teppe.
De fleste er inne - de som ikke er på vei til jobb - eller noe annet sted hvor de må være klokka 09.42 på en lørdags morgen. Vi som bor i Norge, sitte alle stort sett inne på denne tiden av en lørdags morgen i mars når snøen drysser ned fra himmelen, så sant vi ikke har en hund som skal luftes - eller et mål vi må komme oss til.
Så, da sitter vi her da - inne i våre hus eller leiligheter. Alene, eller sammen med noen. Noen er to, andre er tre - mens andre igjen er ti eller 15 fordi de har en stor familie, eller har besøk av noen i helgen. En del av oss er kanskje borte selv, noen er på hyttetur - andre har reist til campingvogna eller på hotell.
Men felles for de fleste, er at de er inne. Inne alene - eller sammen med noen de er glad i og liker, eller ikke liker. Sånn er det. Vi er inne. Inne og er glade - eller inne og er triste. Eller forskrekka, forbanna, forelska - eller fulle av energi. Og er vi fulle av energi, så er vi gjerne en tur på treninga, eller vi skal ut og gå på ski eller på beina - for å få ut energien. Og dette gjør vi også enten alene, eller sammen med noen.
Om du er alene på treninga sammen med mange andre som trener - eller om du er alene i hjemmet ditt - sammen med andre som også er der, er ganske likt. Du er der og gjør noe - og andre er også der og gjør noe. Allikevel kan det hende at det ikke er noen kommunikasjon mellom dere. Dere vet at det er andre der, men dere har ingen kontakt.
Andre igjen, kan være alene - og allikevel ha kommunikasjon med noen de er glade i. De kan være alene hjemme hos seg selv eller på skitur - og allikevel ha følelsen av en sterk kontakt med andre mennesker. De kan ha en så god og trygg følelse av å ha noen der - et eller annet sted - at de føler seg rike og absolutt ikke ensomme.
Slik er det her vi sitter. Vi kan ha mange rundt oss som er glad i oss - men vi merker det ikke fordi vi er ensomme inni hjertene våre. Eller vi kan sitte helt alene og vite at vi ikke er alene - fordi vi vet at det er noen der ute som tenker på oss og som bryr seg om oss.
Det er ikke så lett å oppdage ensomhet her i det litt kalde landet vårt Norge. Fordi vi har hus og leiligheter som vi kan kamuflere oss i. Slik som snøen kamuflerer den stygge, brune jorda og marken hvor ingenting spirer og gror. Og det er ikke bare hus og leiligheter som kan kamuflere ensomhet - det kan også travle jobber, familier, kjærester, og venner. Det at man har noe utad som kan fortelle verden at du ikke er alene - betyr nødvendigvis ikke at du ikke føler deg helt alene inni hjertet og i sjela di.
Jeg kjenner noen som har det sånn. De føler seg helt alene i hjertene sine. Noen av dem lever alene - andre lever sammen med noen. Felles for dem alle, er at de føler seg dønn alene. De føler ikke at noen er glad i dem, de føler seg ikke forstått - og de føler seg fryktelig ensomme.
Hva er det som gjør at noen av oss er lykkelige - alene eller sammen med andre, mens andre er ulykkelige uansett? Har det med arv eller miljø å gjøre? Med opplevelser i barndommen og ungdommen? Eller har det med hvordan du velger å se på hendelser og selve livet å gjøre? Er noen født lykkeligere enn andre rett og slett?
Jeg tror det er en blanding av alt. Jeg tror alle er født til verden med litt ulik bagasje. Så vokser vi opp med foreldre - som selv har ulik bagasje. I barndommen og i ungdomstiden, treffer vi andre personer - øvrig familie, barnehagepersonell, lærere, venner, nye venner - alle med hver sin bagasje. Noen flytter og får nye klassekamerater, nye lærere - og noen får nye foreldre og besteforeldre på grunn av skilsmisse eller dødsfall.
Noen blir ertet - eller mobbet av familie, lærere, andre barn og unge... Man går på videregående, kanskje universitet, høyskoler - eller får seg jobb. Man reiser, treffer nye mennesker, får kjærester - gifter seg, skiller seg..
Alt dette til sammen - har noe å si for hvem akkurat DU er i dag! Og om du er den som er ensom og føler deg dønn alene - uansett om du har folk rundt deg som er veldig glade i deg, men du klarer ikke å ta det imot - så kan det ha noe med alt du har opplevd fram til nå å gjøre.
Med hvem som ble foreldrene dine, hvem som slo deg ned umotivert på gata, hvem som forlot deg til fordel for enn annen - eller med hvem som mobbet deg og behandlet deg respektløst, å gjøre. Allikevel er det kun du som kan gjøre noe med det!
Kun DU kan fortelle deg selv at du er bra nok og at du er verdifull! Andre kan gjerne si det tusenvis av ganger - men det er kun du selv som kan få deg til å tro på det. Det er du som må åpne opp hjertet ditt slik at du kan klare å ta imot alt som er rundt deg, alt som tilbys deg. Kun DU kan fokusere på det som er positivt i livet ditt. For uansett hvor mørkt og trist det er - og jeg sier ikke at du ikke har noen grunn til å føle det slik - så er det faktisk kun du som kan slippe lyset, gleden - og andre mennesker inn i hjertet ditt. Kun DU!
Så - ha en riktig GOD LØRDAG alle dere der ute! Og spesielt akkurat DU som føler deg ensom langt inn i hjerterota. Spesielt til deg vil jeg sende masse gode tanker - og håpe at du åpner opp hjertet ditt for andre igjen. For du trenger ikke å føle deg alene eller ensom. Du kan velge deg bort fra ensomhet i forhold - og du kan velge å slippe andre mennesker inn i hjertet ditt hvis du er alene.
Jeg vet at DU kan det!
God helg alle sammen!
Hilsen Konfliktlos :)
