Grufs!

Har du noen gang opplevd "grufs"? 

Grufs - kan for eksempel være at en person kommer inn i rommet og sprer det dårlige humøret sitt over de som i utgangspunktet sitter i rommet og har det hyggelig, fortsatt lykkelige og uvitende om at den lette, gode stemningen i rommet - snart vil bli erstattet med dårlige energier.

Hvorfor er det så mange som lar sitt dårlige humør gå utover andre?

• er det kravene til seg selv  - eller andre som gjør at de aldri blir fornøyde?
• er det tidsklemma?
• stress?
• mangel på søvn?
• mangel på mat?
• indre eller ytre konflikter?

Ja, hvorfor er det egentlig så mange mennesker som går rundt og sprer sitt eget dårlige humør i ulike settinger? 

Og - skal vi tillate at de gjør det? Eller skal vi si i fra?

De fleste av disse menneskene har det vondt inni seg. Og mange kommer ilende til med åpne armer - klare for å tilby sin støtte og sin sympati til disse menneskene. Men er det riktig at noen mennesker - uansett om de har det vondt eller ikke - skal få lov til å kaste sine indre demoner over oss andre - slik at vi også får en dårlig dag, en dårlig uke - eller en dårlig ferie?

Og - hvordan stopper vi dem - eller i det minste - hvordan får vi dem til å stanse et lite sekund i sin allerede oppkavede og stressede tilværelse - og får dem til å slutte å kaste edder og galle over oss fordi vi tilfeldigvis er der foran dem - eller fordi de har oppsøkt oss fordi vi lar oss bruke til slikt? 

Og hvordan skal vi få dem til å forstå at det ikke er oss som sitter sammen med andre og har det hyggelig, som har ansvaret for å ha startet en krangel - når det er vedkommende som har med seg masse negativt inn i et rom, et selskap, eller på en jobb?

Tenk deg at du har samlet sammen familie og venner til et grillparty. Festen har startet - og alle som har kommet sitter og prater - og har det veldig hyggelig. Da kommer plutselig en person inn døra. Litt for sent, men det er greit. Litt irritert - noe som også er relativt greit, for vi er jo så vant til at denne personen er lettere irritert ofte. Videre, er hun litt sliten fordi hun kommer rett fra jobben - og det er jo forståelig. Mange av de andre som er her - har jo også akkurat kommet rett fra jobben - og er også ganske slitne etter en lang arbeidsuke.

Det som tar kaka - er når denne personen, la oss kalle henne Lisa - slenger seg ned sammen med oss - og blir irritert på tante Eva fordi hun sier noe "feil" - noe som Lisa er lei av å snakke om. Noe hun ikke føler at hun fikser veldig bra. Noe som egentlig er et stort problem for henne.. kanskje noe på jobben, noe i kjærlighetslivet - eller noe annet som hun sliter med.

Og - hun svarer ekkelt og irritabelt, og kanskje med en liten syrlig bemerkning - slik at tante Eva bokstavelig talt "klapper" sammen. Som en klappstol - eller en ballong som luften sakte men sikkert siver ut av. 

Og vi andre ser at tante Eva - som var så sprudlende og glad da hun kom, og som påtok seg den veldig utakknemlige jobben å skulle muntre opp Lisa litt - fikk seg et mentalt slag rett i fjeset som gjorde at lufta gikk ut av henne. Hun sank sammen - og resten av kvelden var hun som en tung, dorsk melsekk.. uten mer å si.. uten energi - og uten den gløden i øynene - og det lyset hun skinte av da de øvrige gjestene kom.

Hun gikk tidlig hjem fra festen, og noen dager etter - da jeg ringte henne for å høre hvordan hun hadde det - så var hun syk og lå på sofaen og orket ingenting.

Er det riktig at slike som Lisa - som det finnes ganske mange av rundt omkring - skal få lov til å herse med andre slik som Lisa gjorde med tante Eva - bare fordi hun selv ikke har det så bra som hun ønsker det i livet sitt?

Hvem sin feil er det at Lisa ikke har det bra? Og - hvorfor lar hun det gå utover stakkars tante Eva - som bare hadde laget i stand et hyggelig selskap? Er det tilfeldig at "offeret" blir tante Eva - eller er det et mønster i hvem Lisa lar sin negativitet gå utover?

Slik det ser ut for meg, har Lisa noe uoppgjort med noen - noe som plager henne. Kanskje det er noe hun ikke klarer å bli ferdig med - og noe som gjør at hun sliter med seg selv - slik at hun må få det ut et sted, og da er tante Eva et lett bytte - snill og omsorgsfull som hun er..

Men da må Lisa ta ansvar for å gjøre noe med det. Ta tak i det som er problemet, det som tærer inni henne, det hun kanskje ikke ønsker å gjøre noe med - men som hun burde gjøre noe med - slik at hun ikke forpester alle de andres glede over å være samlet og å ha det hyggelig, rett og slett fordi hun ikke klarer å ha det hyggelig med tanker som tynger henne ned og som tar fra henne humøret hennes.

Det hadde vært mye bedre for alle - inkludert Lisa selv - hvis hun tok det opp med vedkommende som kanskje hadde behandlet henne slik som hun selv behandler tante Eva. Og hvis hun ikke tør eller orker det -  så kan hun kanskje gå et sted og få hjelp til å slippe taket i sorgen, smerten, og den indre aggresjonen som hun bærer på - og som hindrer henne i å ha det bra med menneskene rundt seg.

For tante Eva er bare en godt voksen tante - som har hatt sine egne problemer og ting å slite med opp igjennom årene - og når hun sitter glad og fornøyd på en grillfest og koser seg med familien sin - så skal hun få lov til å sitte der og kose seg - uten å bli skjelt ut av Lisa som har en sterk, indre aggresjon som hun denne gangen retter mot henne.

Ingen skal være nødt til å ta imot "dritt" eller "søppel" fra andre. Ei heller å bli påført urettferdig harme - som igjen gjør at vedkommende får ødelagt sin gode dag, sitt gode humør. Selvfølgelig har man ansvar for selv å sette grenser, men er man snill og god, og blir litt satt ut av en slik behandling - så er det ikke altid så lett hverken å stoppe vedkommende, eller å klare å beholde det gode humøret og gleden man hadde.

Hvis den andre personen det veldig vondt og man vet det, så er det lurt å trå varsomt - og å vise den som slenger "dritten" sin over deg at du er glad i vedkommende, samtidig som du påpeker at det ikke er ok at vedkommende oppfører seg respektløst mot deg eller andre.

Men selv om de har det vondt - så er det viktig at slike mennesker som Lisa forstår at de må ta tak i sitt eget liv, og ikke oppføre seg respektløst og slemt mot andre - selv om de sliter og har problemer..

For - hvis hun fortsetter å oppføre seg på same måten som hun gjorde mot tante Eva -  så kan hun våkne brått opp en dag - og finne ut at alle de som er oppriktig glade i henne, alle som ville henne vel og som virkelig kunne ha støttet og hjulpet henne - ikke er der lenger.. De er rett og slett brukt opp som søppelkasser!

Så - ta vare på de som er glad i deg, og ikke bruk dem opp. For plutselig en dag har du ingen som er der for deg.. fordi du var for opptatt av deg selv og ditt behov for å kaste søppelet ditt..

Ha en riktig god dag der ute  - enten du er en tante Eva, eller en Lisa!

Hilsen Konfliktlos :)