Nakent og ærlig!

Jeg er ikke så glad i å se på tv, rett og slett fordi jeg ikke synes det er så mye som er verdt å se på, men i går ble jeg sittende og følge med på programmet "Hver gang vi møtes" - et program som jeg har sett et par klipp av før, og som jeg liker på grunn av at artistene som er med, er flotte, jordnære og varme mennesker. 

Gårsdagens hovedperson var Lene Marlin. Og hun var befriende ærlig og bød på både tårer og latter. Et helt ekte menneske, rett og slett!

Jeg vet ikke om Lene Marlin selv er klar over det, men måten hun framsto på tv i går, uten glitter og stash, kun med seg selv og fortellingen hennes om hvordan alt bare ble mørkt etter at hun hadde oppnådd ekstrem suksess som pop artist rundt omkring i hele verden - ga nok andre mennesker, både artister og oss andre helt vanlige - noe å tenke over i hverdagen vår. For - uansett hvem du er , eller hva du jobber med - så kan du risikere å møte veggen. Du kan risikere å ikke orke annet enn å sitte inne i ditt eget hjem, livredd for å gå utenfor døren - i frykt for å møte andres krav og spørsmål. Og ikke minst - andres dom over deg. Dommen som oppstår når du ikke orker hverken å levere eller å prestere mer... rett og slett fordi det er helt mørkt. Du har ikke kapasitet til annet enn å sove, hvile - eller å sitte helt i fred med dine egne ting...

Som for eksempel da Lene Marlin vant en ærespris fra Tromsø kommune, og ikke orket å hente den. Da ble hun beskyldt for å være arrogant.Tv seerne ble vist et avisutklipp hvor blant annet, sambygdingen og artistkollegaen Jørn Hoel hadde uttalt seg negativt om henne. Ingen forsto at det var fordi hun ikke orket... og det er absolutt ikke vanskelig for oss å forstå hvorfor hun valgte å ikke gå ut når det var en slik hets rundt henne som person. Når til og med andre artister, som man skulle tro visste noe om forventninger og press - uttale seg negativt i pressen om hvorfor hun ikke hentet den...

For hun lot slett ikke være å hente den fordi hun var arrogant, eller høy på pæra. Eller fordi hun ikke ønsket å hente den! Hun lot være å hente den fordi hun ikke orket... fordi hun hadde angst for å gå utenfor husets fire vegger... og angst for å møte noen som skulle ha noe av henne.

Og - alt hun hadde gjort seg skyld i, var å være en fantastisk flink låtskriver og sanger...og ut av det at hun ikke orket å følge opp kravene og kjendispresset - så diktet folk opp historier om henne...

Det er bra at en så flott og herlig dame som Lene Marlin står fram og viser angst, indre uro og kaos - et ansikt. Det er tøft og modig gjort, og det er utrolig viktig! Viktig fordi at vi - ved å få lov til å ta del i hennes historie, kan vite at mennesker noen ganger går i hi - rett og slett fordi de ikke orker dagens og samfunnets press. 

Det er flott at hun står fram på denne måten og forteller om hvordan det var for henne. For når selv hun som har vært både berømt og vellykka - kunne havne i en slik situasjon, så kan hvem som helst andre gjøre det også... Og det at hun står fram med denne ærlige fortellingen om hvordan det var for henne å se mørket - kan faktisk gjøre noe med måten andre ser på seg selv hvis de opplever noe liknende.

Det kan også gjøre-  at du - hvis du blir mer og mer sliten, mer og mer redd for å treffe mennesker på gata, i butikken osv - mennesker som du føler krever noe av deg...enten de gjør det eller ikke, eller at du - hvis dagliglivet ditt butter mer og mer imot - kanskje til slutt stopper opp og stiller deg selv noen av disse spørsmålene:

• er dette virkelig det jeg ønsker meg av livet?
• er det jeg må igjennom hvis jeg fortsetter i samme retning som jeg nå gjør,verdt forsakelsen det er å ikke ha full råderett over mitt eget liv?
• hvor lykkelig blir jeg på sikt av å gjøre dette?
• skal jeg velge å fortsette på samme vei - eller å gå  i en helt annen retning?
• hvor lenge er det før jeg er totalt utslitt, utbrent eller alvorlig syk som følge av at jeg ikke tar meg selv på alvor?
• hva er det verste som kan skje hvis jeg velger noe annet?

Disse spørsmålene kan gjelde jobb, skole, familieliv, eller kjærlighetsforhold. Det gjelder alt som gjør at du føler et negativt press, som tapper deg for krefter, eller som gjør deg langvarig sliten og deprimert!

Hvis du går på en vei hvor alt kjennes tungt og vanskelig - så er du sannsynligvis på feil vei... og hva som skal til for at du kan gå en annen vei - er det kun du selv som vet. Helt innerst inne...

Spørsmålet blir om du orker eller tør å gjøre det som skal til for å skifte retning. Gjør du det - så tror jeg at du kommer til å få det veldig bra. Selv om det kan være tøft med en gang, så tror jeg at du kommer til å få det veldig godt på lang sikt.

Hvis du ikke orker eller tør å skifte retning når du selv merker at du er på feil vei - så kommer det sannsynligvis til å bli like mørkt hos deg, som Lene Marlin fortalte på tv at hun hadde hatt det. Du kan komme til å møte veggen, rett og slett. 

For det er det man gjør når man ikke lytter til signalene fra kroppen. 

Og hvis man velger å ikke lytte, slik at man til slutt møter veggen, så får man en mye lengre vei å gå etter at man har sett mørket - enn man ville hatt hvis man tok signalene på alvor når man først merket dem. Hvis man valgte å stoppe opp så fort man kjente at man gikk over sin egen grense for hva man orket, eller å kjenne på - hva som er dine egne forventninger - og hva som er alle andres... For noen ganger tror vi at andre forventer mer av oss enn de gjør - og til syvende og sist, så er vi ofte selv - våre egne verste dommere og slavedrivere...

Noe annet som var flott i dette programmet, var de andres respekt for Lene Marlins historie. Det var en god og varm stemning rundt bordet, Lene Marlin ble møtt på det hun fortalte med respekt. De andre tok henne på alvor, og hun fikk fram både gråt og latter hos de andre deltakerne. Det var godt og flott å se! Slik ønsker og fortjener  alle mennesker å bli møtt, med varme, respekt, forståelse - og nærhet, som her med klemmer, smil og forståelsesfulle nikk. Her var det ekte, hjertevarme mennesker - noe som ikke er hverdagskost på tv.

Jeg ønsker Lene Marlin lykke til på sin nye vei! Og deg også - hvis du er på feil vei - og velger å skifte retning...

Vi trenger slike flotte, modige - og ikke minst ÆRLIGE damer som Lene Marlin til å fortelle oss om hvordan det føles når alt er mørkt. Noen av oss vet det fra før av - og da kan det være greit at vi blir minnet på å stoppe opp og å lytte til kroppen vår og ikke minst til hjertene våre... og andre av oss vet ikke hvordan det er, og da er det flott å få et lite innblikk i det, slik at vi ikke dømmer hverandre når noen av oss ikke kommer i selskaper, møter på foreldremøter, orker å komme på jobben - eller å hente en ærespris!

Ha en flott søndag alle sammen! 

Hilsen Konfliktlos.