Er du tro mot hjertet ditt?

Hvordan steller du med deg selv og sjelen din om dagen? Er du tro mot hjertet ditt?

Noen ganger gjør vi ting vi egentlig vet at vi kommer til å angre på. Som å gå et sted hvor vi egentlig ikke har lyst til å gå - eller å være med på ting som andre foreslår på våre vegne. Da går vi på akkord med oss selv. Og hvis vi gjør det mange ganger - og lenge nok, så kan det hende at vi ender opp helt utbrente.  

Og - hvis du ender opp helt utbrent - hva er du da? Ikke til glede for hverken deg selv eller andre...

Ja, jeg vet at mange ikke liker det ordet utbrent - men jeg bruker det allikevel! Det er et godt ord for en følelse som man kan ha når man føler at man ikke har noe mer energi. Når det er helt tomt, og ingenting å hente. Som en uttørket brønn. Et stort, tomt hull.

Men - hvem er det som blir utbrente, og hva skal man gjøre for å unngå å bli det?  Det er vel ingen tvil om at de som brenner for noe - det vil si, de som øser av seg selv til fordel for en sak, et familiemedlem, en vennegjeng, en arbeidssituasjon,eller til ektefelle, barn, eller foreldre - og hvor øsingen stort sett går en vei - slik at man til slutt å gå helt tom, er i faresonen? 

Eller - det kan kanskje være de som har vært langvarig eller alvorlig syke? De som er i sorg på grunn av dødsfall eller samlivsbrudd. Eller kanskje pensjonister og arbeidsledige? Hva skal så de gjøre for å få mer energi? Og for å beholde energien når de først har fått den?Kanskje de må begynne å fylle seg selv opp med gode opplevelser og sanseligheter?

Personlig, kan jeg ha masse utbytte av farger for å fylle meg opp! Og høsten er jo full av allverdens saftige, flotte farger! Ikke minst oransje! Oransje er en av mine yndlingsfarger, både på klær og på trær! Kan dere tenke dere noe deiligere enn å gå og vasse i oransje blader som faller fra trærne og som legger seg i små hauger når vinden tar tak i dem? I dag var det et fantastisk syn da jeg var ute og kjørte, med solen som skinte mot meg - mens oransje trær virvlet i en sirkel oppover og oppover mot himmelen... og i neste sekund - så kom det små, våte snøfnugg på bilvinduet.

Jeg elsker som sagt oransje - og jeg fyller opp meg selv med masse oransje sanseinntrykk som jeg skal spare på og ta fram en gang i februar - når jeg kanskje er lei av snøen? Og, når vinteren er her for fullt - kan jeg kjøpe meg oransje roser, eller male masse oransje på et ark!

I tillegg til farger, så fyller jeg meg opp med musikk! Mest ballader hvor syngedamer med sarte stemmer synger om tapt kjærlighet eller lengsel. Det gjør meg ikke trist, bare fylt opp av vakre toner. Jeg bare elsker å høre på for eksempel Eva Cassidy når hun synger Autumn Leaves - som opprinnelig er en fransk sang fra 1945 - som ble oversatt til engelsk i 1947. Eva Cassidy synger med sjelen sin... og jeg blir varm og god i hjertet av å lytte til hennes nydelige stemme, og hennes ofte litt annerledes måte å synge sangene på...

Hvis man ikke har fått tatt inn alle de vakre høstfargene som gult, oransje, rødt, rustrødt, vinrødt, rødbrunt, gyllent, guloransje, rødoransje osv - så kan man kanskje kjøpe seg noen fargerike plakater som man kan henge opp når man trenger fargene mest. Eller fylle opp sansene sine med andre ting som akvarium, garn i mange farger, en fargerik kopp full av fargeblyanter, eller noe annet som gir deg fargepåfyll!

Eller - hva med litt farge energi i form av aromaterapi? Hjemme hvis du er blakk - eller hos en aromaterapeut hvis du har råd til det?

Det er så masse vi kan fylle på med for å lage oss selv et lager som vi kan spare til dager hvor vi trenger det. Eller til her og nå - hvis du har akutt mangel på energi og/eller livsglede!

Vi tror ofte at vi trenger andre mennesker for å få energi, men det gjør vi ikke. Og - kanskje er det nettopp når vi er alene, at vi kan fylle opp den tomme brønnen? Noen ganger kommer det litt gråt og sorg ut av den brønnen man trodde var helt tom. Eller litt sinne. Og det er nødvendig for at alt det du fyller på, skal flyte fritt - og rett og slett være godt å hente fram når du trenger det.

Bøker med fargerike omslag, kan være gode både å se på - skrive i - og ikke minst å lese i! Og det å krype under et ullteppe med en god kopp te eller kaffe, og en bok - kan gjøre rene underverker for sjel og kropp for de som liker å lese!

Og er man tung, tom og tappet - så trenger man å gjøre noe ordentlig godt for seg selv. Og da mener jeg noe som ikke du blir sliten i hodet av, og som ikke gjør at du må bruke så masse hjerneaktivitet. 

Kanskje du skal ta på deg fargerike treningsklær og gå på treninga? Eller fargerikt, værtilpasset yttertøy og gå en rolig tur. I storm, i snø, i vind?

Eller - syng en sang, spill et instrument eller teater, spill fotball, tennis - eller dra til en svømmehall og svøm deg bort i blått, blått vann - og tørk deg med knallgule håndklær  etterpå.

Det er uendelig mange måter å fylle opp seg selv på! Bare husk å gjør det! Det er så alt for mange som tappes hver eneste dag - for så - når de har fylt seg selv opp, så nærmest løper de av sted og kaster alt de har fylt opp i seg selv, over til noen som trenger påfyll. Men det blir feil å gi bort alt man har! Og, hvis man fyller på nok - og litt til, så kan man dele av overskuddet, i stedet for av underskuddet!

Ha en herlig tid framover med masse farger og masse påfyll!

                       Hilsen Konfliktlos :)