Er du et medmenneske?

I Tønsbergs blads nettavis i dag, leser jeg at Vestfold har flest selvmord pr innbygger. 

Det er trist at noen velger å begå selvmord, og det er mange ulike årsaker til det - mange av dem sammensatt av ulike hendelser i livet, og av ens egne ressurser og helse. Men en ting som jeg synes er viktig, er at vi alle sammen tør å ta det innover oss som en realitet - at det er mange mennesker som sliter i samfunnet vårt i dag, og at vi alle kan utgjøre en stor forskjell for noen hver eneste dag ved å gjøre noe så enkelt som å nikke, smile, rose, si hei - hvordan har du det?, eller ved å gi noen en god klem.

Vi er så opptatte av at alt skal være perfekt i hverdagen vår, utad, på fasaden - at vi kanskje glemmer de viktigste tingene i livet? Og en av de tingene er det å være et medmenneske.Et medmenneske med tid og interesse for andre enn oss selv og vårt eget ve og vel! 

Et medmenneske som kan redde noens liv bare ved å være til stede for vedkommende og å se hva vedkommende sliter med. Det er dessverre ikke alltid slik at det er nok. Og noen ganger spiller det ingen rolle om vedkommende føler seg sett eller ei. Men hvis vi alle kikker rundt oss og ser ut av vår egen, lille komfortable - og ofte ganske kontrollerte hverdag, så vil vi kanskje se at der - på utsiden av gjengen, av familien, av kollegene, av klassen - der går det kanskje en eller to alene. Uten noen å dele gode eller dårlige opplevelser med. 

Og kanskje går de der selvvalgt, men sannsynligvis ikke. Kanskje har det skjedd noe som gjør at vedkommende sliter med å være sosial, og har det så vondt inni seg - av årsaker som vi andre ikke vet noe om, men som gjør at vedkommende velger å trekke seg helt inn i seg selv. Og på denne måten fungerer man ikke. Ikke alene - og langt mindre sammen med andre!

Når Vestfold blir trukket fram som det fylket som har de høyeste tallene, så forundrer det meg ikke så veldig. Vi lever i et fylke hvor veldig mye er basert på framgang og suksess. På å være flinkest, penest, flottest - og rikest. Det er disse verdiene som florerer blant veldig mange mennesker som jeg treffer i dagliglivet. Alt skal være perfekt! Og - hvis ikke alt er perfekt - så er man mislykket i både egne og i mange andres øyne. Hvis man ikke følger strømmen, så faller man fort ut av det gode selskap. 

Det er mange årsaker til at man faller ut av det "gode" selskap. Det kan være på grunn av sorg, angst, fattigdom, lærevansker, problemer i familien eller i parforholdet, ensomhet, følelsen av å ikke være bra nok - og sykdom,rus, diagnoser, eller andre ting.

Uansett årsaker, så er konsekvensen at man ofte havner utenfor et fellesskap - og når man ikke er del av et fellesskap, hva gjør det med måten en selv og samfunnet ser på deg?

Og hva gjør det med selvtilliten din? Hvis du hele tiden går rundt og føler deg ikke bra nok?

Det kan føre til at du bare setter deg rett ned med hodet i hendene og gir opp. Gir opp å være en del av fellesskapet med familie, naboer og venner - fordi du ikke har overskudd eller ressurser i form av krefter, ferdigheter - eller penger, til å klare å henge med de andre. 

Kanskje er vi i Vestfold så opptatt av å fremstå som perfekte - mens vi ikke føler oss perfekte inni oss i det hele tatt? Og kanskje det er derfor selvmordstatistikken er så høyt - fordi det er alt for slitsomt å leve i det samfunnet vi lever i, i dag - hvor vi skal se ut som Barbie og Ken, tjene det samme som Røkke, ha barn som sitter like stille, og er like søte som porselensdukker - og ha en suksessrik jobb, lekker bil, hus, hytte både på fjellet og ved sjøen - og gjerne en rekke dyre fritidsaktiviteter?

For hvem kan leve opp til alt dette? Og - hvor lenge er kampen om å fremstå med best fasade interessant? Når blir det tomt og meningsløst? Og hvem passer inn i denne malen?

Noen passer selvfølgelig godt inn og trives med det, og noen passer ikke inn - og har det fint i livet sitt allikevel. Men jeg tror det er de som ønsker å passe inn, og som må slite veldig hardt for å komme dit - enten økonomisk, i forhold til utseende eller karakterjag - som har det verst. Og også de som av naturlige årsaker bare faller utenfor fordi de har et skjult eller synlig handicap, en diagnose - eller blir utsatt for ubegripelige og vonde overgrep som de sliter med å komme over.

Så - før du slenger ut en negativ kommentar eller sladrer om noen - eller lar din stressede hverdag gjøre deg blind for at noen rundt deg har det vondt og vanskelig - så våkn opp!

Har du en venn som du har oversett i det siste, eller et familiemedlem som har det vondt? Har du en kollega som du føler er masete, eller er du en lærer eller en foreldre som hakker på barnet ditt  eller en skoleelev? Så STOPP et sekund eller to opp i livet ditt. Og se deg rundt... Er det noen som har falt utenfor gjengen, familien, nabolaget, kollegene, klassen, eller i sandkassa?

Spiller det noen rolle om du ikke får sett den og den kampen, polert bilen, vasket tøy, eller vært hos hudpleier eller frisøren - hvis det er noen rundt deg som trenger litt tid med deg akkurat nå? Er det for slitsomt å rekke ut en hånd eller gi en klem til en som trenger det i all travelheten din? Hva er det du løper for? Hva skal du rekke?

For det eneste du mister ved å løpe av sted - er tiden din... og tid har du masse av så lenge du av og til stanser opp. Ja, kanskje oppdager du at du - ved å strekke ut en hånd til en som virkelig trenger det - kanskje får en mer meningsfylt hverdag! Kanskje du ved å ta deg tid til noe annet enn det materialistiske og det travle i hverdagen din  - tilogmed kan bli beriket med den lykkefølelsen man får når man gjør noe så meningsfylt som å bety noe for noen?

Det er godt å vite at du strakk ut hånda! Så får vedkommende velge om han eller hun ønsker å ta imot det du har å gi. 

Og, vit at det aldri er noen som velger å gå alene på utsiden av fellesskapet... og at det - hvis det ikke er alvorlig psykisk sykdom, eller rus som er årsaken til at folk trekker seg bort - ofte bare er så utrolig lite som skal til for at vedkommende skal føle seg velkommen inn i varmen. Varmen der alle hører hjemme - enten du er ensom i - eller utenfor fellesskapet!

Ha en flott søndag alle sammen! :)

Hilsen Konfliktlos.