Gode venner kan løfte deg!

Gode venner kan løfte deg!

De kan forandre dagen din på null komma niks!

I går var jeg et sted hvor jeg ble tatt imot som en dronning..

Jeg ble møtt i døra, varmt ønsket velkommen - og jeg ble tatt imot med åpne armer.

Åpne armer - av noen som jeg forsto - hadde gledet seg til jeg kom!

Jeg fikk masse god mat og drikke. Jeg kjørte bil - og de som var der koste seg med vin og annet god drikke. Selv fikk jeg en alkoholfri velkomstdrink - lekkert tilberedt, med bringebær og fargerike pinner, i lekre stetteglas - som satte meg tilbake til svunnen tid, og som minnet meg om gode opplevelser fra "gamledager" hvor nydelige serviser på pent dekket bord - var en viktigere del av det å få gjester -  enn det ser ut til å være i dag.

Jeg ble servert nydelig mat - og noe av det som gjorde matopplevelsen ekstra nydelig -  var hva jeg ble servert maten i. Et koselig, litt gammeldags servise, vakre glass - og en lekker vinkaraffel - som vertinnen hadde arvet fra en gammel tante.


Midt på bordet, sto et vakkert lite kunstverk - et lite brett - vakkert dekorert med snirkler i samme farge som fatet. Der sto det tre små blomstervaser i skjørt glass  - også disse dekorert med små utskjæringer i glasset. Oppi glassene var det små kvaster med prestekrager og hvitveis. Alt var skjørt - og magisk..

Magisk var også stemningen rundt bordet. Vi pratet og koste oss - lenge og vel.. og jeg forlot selskapet med en følelse av å være totalt på plass i meg selv. En riktig god følelse.


Du lurer kanskje på hvorfor jeg skriver om dette. Om det ikke er sånn alltid..? At jeg er på plass i meg selv? Jeg som jobber med kommunikasjon og konfliktløsning - og som er ekspert på kroppspråk og på fastlåste mønstre.


Vel - det er nok ikke fult så enkelt. Jeg er nok omtrent like ofte som alle dere andre - enten på plass i meg selv, eller ikke  - avhengig av hva som til enhver tid skjer inni meg - eller rundt meg.  Og jeg jobber flittig og iherdig med meg selv, for å prøve å være ordentlig på plass i meg selv. Fordi der er det godt og deilig å være.


Men, den gode følelsen kan forsvinne like raskt som den kom - hvis jeg ikke er flink og ivaretar mine egne behov. For meg er det forskjellige ting. Som for eksempel behovet for å være alene, behovet for å drive med ting som interesserer meg, behovet for å trene, behovet for å skrive, lese eller å synge - og masse annet. 


Hvis jeg ikke tar vare på disse, mine egne behov - og heller setter alle andre foran meg selv i køen av behovsdekning, så vil jeg tape uansett. Jeg vil tape tiden min, overskuddet mitt, min evne til å tenke rasjonelt, mitt altoppslukende livsbegjær - og min glede over å bety noe for noen.


For - alle har vi et behov for å bety noe for noen! For å føle at noen liker oss - og ønsker oss velkommen!


Og - tar vi ikke vare på våre egne behov og setter andres litt til side - i alle fall av og til - så kan det hende at vi ender opp med å stupe i bakken, og det er ingen tjent med - hverken oss selv eller de andre. 


Man kan ikke alltid se om en person er på plass eller ei på utsiden. Veldig mange mennesker er flinke til å skjule bak en perfekt fasade - at de virkelig sliter.. med seg selv - eller med andre rundt seg.


Så -  årsaken til at jeg skriver om dette - er at vi alle har våre små og store utfordringer i livet. På skolen, på arbeidsplassen, i familien - og i vennekretsen. Mange ganger skjer det ting rundt oss - som vi ikke kan gjøre noe med. Vi har kanskje gjort alt vi kan for mennesker som vi er veldig glad i - og som står oss nær... men allikevel tar de avstand fra oss... de beskylder oss for ting, eller forteller oss og alle andre som vil høre på dem - at vi er de verste menneskene de vet om.


Slik kan vi veldig lett få et stempel. Et stempel i panna - av noen som kanskje selv føler seg mislykka, som har rotet det til for seg - og som kanskje ikke orker å gå inn i seg selv for å jobbe seg ut av det de selv sliter med.


 Og - hvis dette stempelet - som en annen har satt på oss, begynner å etse seg inn i tankene våre... kan vi veldig raskt begynne å se ned på oss selv, dømme oss selv - og tilogmed begynne å hate oss selv.. Og det er da vi virkelig er nødt til å gjøre noe drastisk. Noe drastisk - som for eksempel å prøve å la vedkommende gå.. slippe taket rett og slett..


La de gå - selv om du er veldig glad i dem.. la de gå - respekter at de ikke ønsker deg i livene sine lenger... gi slipp.. og gi aller helst slipp i kjærlighet. For hvis du aksepterer det som skjer - og gir slipp i kjærlighet - så er det lettere å gå videre.. uten denne altoppslukende smerten over ikke å strekke til. Over ikke å være bra nok for en som du har gitt veldig mye tid, støtte, og omsorg til..


Lettere - på tross av den grusomme smerten som du føler i hjertet og i sjela di - når du slipper taket i denne personen som du er veldig, veldig glad i.. 


En person som du har båret på skuldrene i flere år. Som ikke var tung fordi du var så glad i vedkommende.. 


men som ble så tung etterhvert - fordi du måtte bære ham eller henne - hele veien... Hele veien -  på hans måte, noe du ikke hadde hverken verktøyene eller knær til å gjøre..


Og da han selv ropte "stopp" - jeg ønsker ikke at du bærer meg lenger - du gjør det på helt feil måte - og jeg liker deg overhode ikke lenger" - og du skvatt til, og mistet ham ned på bakken et lite sekund - før du prøvde å strekke ut hånden din for å nå ham så han skulle reise seg opp igjen. For så å oppleve at han slo den irritert bort - full av hat og raseri - og ba deg om å dra dit peppern gror...


Eller - etter mange år, hvor  dine gjentatte forsøk på å strekke ut hånden - ble kaldt og hardt avslått.. og du selv la deg ned på bakken og tryglet og ba om at han skulle ta hånden din, men han fortsatte å avvise deg ved å snu seg vekk - eller ved å spytte deg rett i ansiktet.


Hvis du selv da ikke forstår at du må la ham gjøre det han selv ønsker - selv om du har gitt ham hundrevis av tilbud om å løfte ham opp igjen, for å bære ham så godt du kan- på din måte..fordi du er deg  og han er han..


hvis du selv ikke da kan la ham gå..samme hvor vondt det er for deg - og kanskje også for ham? Hvem vet?  - så kommer du aldri til å kunne ha et ordentlig og fullverdig liv.


Fordi du lever i et limboland - og venter og håper på noe som sannsynligvis aldri kommer til å skje!

  


Det er da vi må slippe taket. Helt - og ikke litt etter litt. For ellers vil det aldri gå over. Den smerten vi har inni oss - den som tærer oss opp hvis vi ikke gir slipp. Som spiser opp de verdifulle dagene våre. Og lager store hull i hjernen vår - hull av ingenting - som gjør at det blir vanskelig å konsentrere seg ordentlig - og å leve livene våre

Det er en tid for alt. Det er også en tid for å gi slipp på det som man ikke kan forstå...det som er så vondt å tenke på at man ikke klarer å la være å tenke på det... og det som ikke er ment å være..


Det er alltid vondt å gi slipp på noen man er veldig glad i - enten de er døde eller de lever.. grusomt vondt - på ulike måter. 


Men noen ganger må man hoppe inn i smerten de er å gi slipp... for når man tar hoppet - og lander, så lander man kanskje ikke så hardt som man trodde man kom til å gjøre. Man slår seg kanskje litt først, før man reiser seg opp - børster av seg smerten - og går videre i livet.


Videre - i møte med mennesker som respekterer deg, som liker deg - og som viser at du er verdifull for dem!


Og - først når du bestemmer deg for å gi slipp og gå videre i livet ditt uten en tung person hengende over ryggen din - vil du oppdage hva verden virkelig har å by på! Og - hvor lett det er å leve lykkelig!


Og å omgi deg med mennesker som respekter deg, liker deg - og som ønsker deg velkommen! Velkommen inn i livene deres. Som den du er.. en helt unik og spesiell person - som det bare finnes en eneste av i hele verden - selv om du er tvilling, eller trilling.. eller hva som helst!

Så - hvis du tør... så våg å gi slipp på alt som du ikke kan forandre. 


Ta sats - som den første gangen du skulle hoppe fra 3 meter'n i svømmehallen da du var liten. 


Trekk pusten dypt, ta sats - og hopp! Hopp før du rekker å ombestemme deg!


Jeg lover deg at du kommer til å lande helt greit - hvis ikke bedre enn du hadde forventet deg! Gi slipp i det som smerter deg, og som du vet at du ikke kan forandre! Slipp taket i hånden du så gjerne vil hjelpe..for den dytter deg bare bort allikevel - og du selv vil falle ydmyket ned på bakken - uten livsglede, uten energi, uten evnen til å glede deg over selve livet - hvis du ikke slipper taket.


Hopp vekk  - og ut fra smerten over det du vet at du ikke kan forandre! Du har et fantastisk liv å leve - sammen med mennesker som lager vakre, magiske blomsterdekorasjoner - og serverer deg nydelig mat av sitt fineste servise...


Ha en fantastisk ny uke!

Hilsen Konfliktlos :)