Det er 5.januar 2012.
Et helt nytt år har begynt og et helt år har gått siden 5.januar 2011.
Har du merket det? Snart er det sommer igjen - og sommeren 2011 har i min verden knapt forsvunnet...
Tiden går og går...og den går ganske raskt også.. Noen ganger spør jeg meg selv om jeg har brukt tiden min godt nok? Godt nok for meg selv og de jeg er glade i?
Var jeg helt til stede da døtrene min trengte et råd....lyttet jeg nøye nok til det sønnen min fortalte meg om jobben sin....har jeg gjort noe hyggelig for mannen min i det siste - og var jeg der nok for den gode venninnen min som sliter med sykdom?
Jeg vet ikke.. jeg håper og tror at jeg har prøvd å være der så godt jeg kan. Men jeg er ikke sikker. Jeg er ikke sikker på at jeg ikke kunne ha brukt tiden min annerledes. Det er godt mulig at noen der ute føler seg oversett eller glemt bort - og at jeg har løpt raskt forbi de virkelig viktige tingene i livet. De viktige tingene som kjærlighet og vennskap - og å virkelig være der for noen som trengte meg akkurat der og da..
Denne sangen får meg til å tenke på alle de jeg er glad i, og om de virkelig vet hvor glad jeg er i dem?
Som mormoren min den aller siste gangen jeg så henne. Liten og tynn i en alt for stor sykeseng med det hvite håret som en glorie på hodeputen. Hun forventet ikke masse av meg, bare at jeg var der som hennes eldste barnebarn. Og der og da - når hun holdt meg hardt i hånden og ikke ville slippe taket i meg...ønsket jeg at jeg kunne skru tiden tilbake til den gangen hun var på besøk flere ganger i uka. Den gangen vi lo og skravlet over diverse kaffekopper, og glemte tiden fordi vi hadde det så hyggelig. Jeg angret på alle de gangene jeg hadde hatt det for travelt i livet mitt til å holde de ukentlige avtalene våre fordi jeg skulle noe annet.. og ikke med en eneste mine, klandret hun meg for det.
Og da hun klemte meg hardt i hånden og fulgte meg ut sykehusdøra med de vakre, blå øynene sine - så visste jeg at jeg hadde betydd masse for henne - på tross av brutte avtaler, og jeg lovet meg selv at jeg aldri mer skulle bruke tid på uvesentlige ting som ikke betydde noe for meg - men heller på mennesker som jeg er glad i!
Allikevel...tiden går..sorgen blekner - og sårene får skorper og begynner å gro. Og jeg ser meg selv løpe like raskt rundt omkring med bind for øynene igjen og igjen..
Det jeg var bevisst på den gangen - forsvant plutselig i all travelheten, og jeg må minne meg selv på det ofte. Det er så lett å løpe fra sorgen og savnet - og fra det som betyr noe i livet.
Hvis jeg ikke stopper opp ofte nok og bevisstgjør meg selv om dette - kan det hende at jeg bruker masse av livet mitt på de uvesentlige tingene, slik at jeg sitter igjen og angrer som gammel - og det ønsker jeg jo ikke!
Så, når jeg opplever ting som minner meg på å stoppe opp litt, og når jeg tar meg tid til å kjenne etter inni meg hva som er viktig i livet mitt, så hender det at jeg skynder meg litt langsommere...og at jeg er der jeg ønsker å være til enhver tid. For korte perioder i alle fall.
Og jeg blir bedre på det hver dag - i perioder - før jeg sklir ut igjen..
Men jeg håper at jeg i løpet av 2012 har ryddet så god plass til alt som er viktig, sant - og nært, at de som er glade i meg virkelig merker det!
Og det samme ønsket har jeg for dere alle sammen. Lytt til denne sangen, gråt gjerne en skvett - og kjenn på hvem som er viktige for dere - og bruk verdifull tid sammen med dem!
http://www.youtube.com/watch?v=0SVbkvZYc6Y&feature=related
Ha en fin ettermiddag alle sammen! :)
Hilsen Konfliktlos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar