I dag er det 7 desember. Noen - og jeg sier ikke alle - løper rundt og stresser hverandre opp - livredde for at de ikke rekker å bli ferdige til jul.
Det at noen gjør det - påvirker oss andre som har bestemt oss for at vi selv ønsker å ha en avslappende og magisk adventstid hvor andre ting enn travelheten står i fokus.
Selv fikk jeg en telefon fra en slik person for et par dager siden. Denne personen står meg nær, og er selvfølgelig moren min. Samtalen forløp omtrent slik: "hei, det er meg. Har du husket...? jeg så at det var tilbud på ditt og datt i den og den butikken! du må forte deg hvis det ikke skal bli utsolgt. fikk du ordnet det du vet? ja, for det er bare på mandager du kan.. og du trenger ikke å stresse til jul vet du, du kan bare ...bla..bla..bla..vaske..bla...rense..bla...bla...ikke kjøpe dyre ting..bla..bla...bla..." og - har jeg ikke vært stresset fra før av, så kan det veldig godt hende at jeg blir det nå :)
Jeg kommer til meg selv, stående med telefonrøret i hånden - litt langt ut fra øret.. Jeg har sluttet å lytte, jeg vet hva som kommer - det kom i fjor, i forfjor - og alle de ca 34 årene som har gått siden jeg flyttet hjemmefra..
Fristelsen er stor til å rope: Ja, da mamma!!! Jeg hører hva du sier, du har sagt det minst 34 ganger før.. Men jeg tar meg raskt i det. Dette er hennes måte å organisere alle dagene til jul på. Hun kan få lov til å være akkurat som hun er. Jeg må bare skjerme meg litt, slik at alt hun sier går ut av røret og forbi meg. Ikke inn i mine tanker, mine planer, og setter seg fast i min kropp. Det er vanskelig, men det går an..
Dette er hennes stress. Før var det også mitt stress..men de gangene jeg klarer å "lytte" uten å protestere, før jeg avslutter samtalen med et lite smil, og med å forsikre henne om at det går helt fint med meg i disse juleforberedelsene - så sitter jeg igjen med godfølelesen av at dette er mammaen min som jeg er veldig glad i. Som jeg noen ganger har lyst til å vri halsen av - når hun er i sitt mest oppspilte hjørne - men som er en så stor del av livet mitt, at jeg vet at den dagen hun ikke er blant oss lenger - så kommer jeg til å savne henne veldig.
Alle hennes formaninger, hennes - til tider irriterende måte å avbryte meg på når jeg snakker, hennes "velmente" råd om ditt og datt - og hennes evne til å få meg til å føle meg som ei lita skolejente.. alt dette er deler av livet mitt. Det er fakta. Og jeg kan ikke forandre moren min, for moren min er som hun er - og jeg kan velge om jeg ønsker å ta til meg det hun sier eller ikke.
Det er mange som har foreldre som ikke lever lenger, og som allikevel er styrt av disse foreldrenes holdninger og forventninger til seg selv. Den dagen du klarer å se at dine foreldre er preget av sine foreldres holdninger og forventninger til seg, som foreldrene deres igjen er styrt av sine foreldres holdninger og forventninger til seg - så har du trådt ut av barndommen og inn i din helt egen voksenverden. Hvor du - og bare du har ansvar for å leve på den måten DU ønsker - og å bestemme nøyaktig hvordan DIN verden skal se ut.
Det er bare du som bestemmer om du skal stresse til jul eller ikke. Det hjelper ikke å si at du må ditt og datt - for når alt kommer til alt, og du tør å svare ærlig: hvem sier at du MÅ alt du føler at du må i forhold til julen - i livet generelt?
Jeg ønsker deg en riktig god advent - på den måten som bare DU ønsker at den skal være <3
Hilsen konfliktlos.
Det at noen gjør det - påvirker oss andre som har bestemt oss for at vi selv ønsker å ha en avslappende og magisk adventstid hvor andre ting enn travelheten står i fokus.
Selv fikk jeg en telefon fra en slik person for et par dager siden. Denne personen står meg nær, og er selvfølgelig moren min. Samtalen forløp omtrent slik: "hei, det er meg. Har du husket...? jeg så at det var tilbud på ditt og datt i den og den butikken! du må forte deg hvis det ikke skal bli utsolgt. fikk du ordnet det du vet? ja, for det er bare på mandager du kan.. og du trenger ikke å stresse til jul vet du, du kan bare ...bla..bla..bla..vaske..bla...rense..bla...bla...ikke kjøpe dyre ting..bla..bla...bla..." og - har jeg ikke vært stresset fra før av, så kan det veldig godt hende at jeg blir det nå :)
Jeg kommer til meg selv, stående med telefonrøret i hånden - litt langt ut fra øret.. Jeg har sluttet å lytte, jeg vet hva som kommer - det kom i fjor, i forfjor - og alle de ca 34 årene som har gått siden jeg flyttet hjemmefra..
Fristelsen er stor til å rope: Ja, da mamma!!! Jeg hører hva du sier, du har sagt det minst 34 ganger før.. Men jeg tar meg raskt i det. Dette er hennes måte å organisere alle dagene til jul på. Hun kan få lov til å være akkurat som hun er. Jeg må bare skjerme meg litt, slik at alt hun sier går ut av røret og forbi meg. Ikke inn i mine tanker, mine planer, og setter seg fast i min kropp. Det er vanskelig, men det går an..
Dette er hennes stress. Før var det også mitt stress..men de gangene jeg klarer å "lytte" uten å protestere, før jeg avslutter samtalen med et lite smil, og med å forsikre henne om at det går helt fint med meg i disse juleforberedelsene - så sitter jeg igjen med godfølelesen av at dette er mammaen min som jeg er veldig glad i. Som jeg noen ganger har lyst til å vri halsen av - når hun er i sitt mest oppspilte hjørne - men som er en så stor del av livet mitt, at jeg vet at den dagen hun ikke er blant oss lenger - så kommer jeg til å savne henne veldig.
Alle hennes formaninger, hennes - til tider irriterende måte å avbryte meg på når jeg snakker, hennes "velmente" råd om ditt og datt - og hennes evne til å få meg til å føle meg som ei lita skolejente.. alt dette er deler av livet mitt. Det er fakta. Og jeg kan ikke forandre moren min, for moren min er som hun er - og jeg kan velge om jeg ønsker å ta til meg det hun sier eller ikke.
Det er mange som har foreldre som ikke lever lenger, og som allikevel er styrt av disse foreldrenes holdninger og forventninger til seg selv. Den dagen du klarer å se at dine foreldre er preget av sine foreldres holdninger og forventninger til seg, som foreldrene deres igjen er styrt av sine foreldres holdninger og forventninger til seg - så har du trådt ut av barndommen og inn i din helt egen voksenverden. Hvor du - og bare du har ansvar for å leve på den måten DU ønsker - og å bestemme nøyaktig hvordan DIN verden skal se ut.
Det er bare du som bestemmer om du skal stresse til jul eller ikke. Det hjelper ikke å si at du må ditt og datt - for når alt kommer til alt, og du tør å svare ærlig: hvem sier at du MÅ alt du føler at du må i forhold til julen - i livet generelt?
Jeg ønsker deg en riktig god advent - på den måten som bare DU ønsker at den skal være <3
Hilsen konfliktlos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar