I går - da jeg skrev innlegget: "Hvem bestemmer over din adventstid" skrev jeg om hvordan det føles når noen du er i nær relasjon til, kaster sitt stress over på deg. Noen vil kanskje si at ingen kan kaste noe over deg, men billedlig sett - så føles det nøyaktig slik noen ganger..
Og - det var da jeg satt på cafè med mine to døtre og spiste lunsj i dag - at jeg møtte meg selv i døra - rett og slett!
Vi sitter og koser oss med te og tunfisk salat, da min eldste datter på 25, spør meg om jeg har skrevet noen nye innlegg i mutterns blogg. Mutterns blogg ( muttern.bloggspot.com )er min andre, litt mer private blogg hvor jeg skriver om det å være mutter til voksne barn - og andre ting en mutter opplever i hverdagen.
Vel, jeg hadde postet innlegget "Hvem bestemmer over din adventstid" på begge bloggene mine og hun begynte å lese høyt for lillesøsteren på 23. Hun leser med et stort smil rundt munnen.. Flott, tenker jeg - hun liker bloggen min (hun jobber som journalist og er ganske kritisk til hvordan vi andre i familien formulerer oss skriftlig) - så jeg tror smilet hennes kommer av at jeg har skrevet noe bra. Det er først da begge to brister ut i latter og nesten holder på å falle av stolene sine - at jeg forstår hva de ler av.
De ler av meg som har skrevet om advent- og julestresset moren min kaster over meg. Og jeg vet veldig godt hvorfor! De ler fordi de opplever meg på nøyaktig samme måten som jeg opplever moren min. Kanskje ikke når det gjelder advent og jul - for da stresser jeg lite, men når det gjelder alt fra om de bruker lue (de er 23 og 25 ) - til om de har husket å kjøpe pepperspray til å ha med seg på byen - og for ikke å snakke om alt maset jeg har utsatt dem for om mangel på mineraler og vitaminer i årenes løp..
Og jeg ler like så godt med, for hva ellers kan jeg gjøre? Jeg ler - og innser at jeg må feie for min egen dør før jeg feier for andres. Samtidig er jeg glad for at døtrene mine - og sønnen min for den sakens skyld påpeker slike ting for meg. For jeg er jo hverken perfekt eller feilfri - i likhet med de aller fleste andre... og jeg må ærlig innrømme at det gjør godt med en god latter - selv om det er meg vi alle tre sitter og ler høyt av :)
Så, jeg ønsker dere alle en fortsatt god advent - med eller uten feil og mangler!
Hilsen Konfliktlos :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar