Den gode dagen..

Den gode dagen kommer ofte når du minst venter det. Min gode dag var i dag, dagen etter begravelsen for en veldig god venninne. Dagen i går var tung og vanskelig, og jeg trodde faktisk ikke at jeg kom til å orke å stå opp i dag.

Men det er da, når alt er mørkt og trist.. når livet føles håpløst og meningsløst...at det ofte skjer noe positivt. For meg var det positive som skjedde, at jeg - da jeg lette etter klær for å ha på meg på jobb, fant et nydelig skjerf jeg fikk av denne venninnen min til bursdagen min i fjor. Et orangerosa - hvis det finnes en slik farge - orangerosa - og hvitmønstrete, langt, deilig skjerf. Et skjerf som varmet, som oppmuntret - og som gjorde meg glad da jeg så det!

Akkurat som denne venninnen pleide å gjøre meg glad da jeg så henne. Og det var da jeg forsto at hun er med meg. I tankene mine, i ordene mine, og i gjerningene mine. Og jeg visste at det kom til å bli en flott og god dag for meg. Og det gjorde det.

Klienten min var fornøyd, jeg spiste lunsj med min yngste datter og med sønnen min - som kom hjem med et flyttelass fordi han skal til utlandet noen måneder. Solen skinte, og i kveld kom svigersønnen min innom en tur for å drikke kaffe.

Så, selv om jeg sørger over min gode venninne - så ble jeg så glad da jeg fant skjerfet jeg hadde fått av henne! Og, det at jeg hadde det på meg gjorde at jeg følte nærheten av henne mens jeg gjorde mine hverdagslige ting. Og det betydde veldig mye for meg at jeg fant det igjen akkurat nå. Akkurat nå når hun ble borte..

Sorg er veldig vondt og trist...men det behøver ikke å være det hele tiden. Venninnen min hadde ikke ønsket at vi skulle sitte igjen lammet av sorg, og ikke klart å gå videre. Hun ville ha ristet på hodet og sagt noe slikt som "hvorfor gidder du å sitte her å tenke på det som du ikke kan gjøre noe med allikevel? Det er bare sløsing av tiden din, det!" Så ville hun ha smilt litt strengt til meg, helt opp litt mere kaffe - og fortalt meg noe morsomt som jeg ville ha ledd av.

Jeg kjenner hennes nærvær fortsatt. Slik kommer det nok alltid til å være fordi hun har betydd masse for meg. Og jeg er takknemlig for å ha hatt et slikt menneske rundt meg som har betydd masse for meg. Selv om det gjør uendelig vondt å miste..

Så jeg håper at alle tør å være glad i noen, tør å holde sjelen sin åpen for å knytte bånd til mennesker rundt seg, enten det er sin egen familie, en kjæreste - eller en venn. For det positive og flotte man får i møte med et annet menneske, er verdt smerten som du opplever hvis du mister vedkommende. Det virker ikke slik da, men minnene blir aldri borte..og de gode opplevelsene sitter i kroppen din i lang, lang tid.

Ha en god kveld alle sammen!

Hilsen Konfliktlos.