torsdag 6. desember 2012

Ønsker du å gi bort en meningsfylt julegave?

    

Det hender at livet er deilig og fredelig, og at man har tid til å bare nyte naturen og det å bare være til...

Andre ganger - er livet så travelt,så fullt av gjøremål - og av å ta ansvar - at man løper av sted mellom mennesker man er glad i, jobben, familiemedlemmer, venner - og glemmer helt hva man selv ønsker seg ut av livet...

Og - av og til skjer det vonde ting som gjør det strevsomt og vanskelig å leve livet på den måten man ønsker det...

Hvis indre og ytre konflikter - samt andre ting ligger ubearbeidet og syder og koker under overflaten når man skal ha det  koselig sammen,som for eksempel i julen - så hender det ofte at det er akkurat da - at konfliktstoffet braker løs. 

Årsakene kan være så mange, og alkoholinntaket  - som ofte øker for mange i desember - gjør ikke at braket blir mindre, tvert imot! Det går også dessverre alt for ofte ut over barna dine - som er avhengige av deg - og som ikke har noe annet valg enn å være midt oppe i konfliktsituasjonen, hvis da ingen griper inn og tar dem med seg. Noe som heller ikke er ideelt for dem.



Du trenger ikke å være i en krisesituasjon for å oppsøke en konfliktlos, noen ganger kan det være greit å være føre var. Eller så kan bare det å vite at du - etter denne høytiden har bestilt time, og har satt av tid til deg selv til å få hjelp til å sortere ut hvor veien din går videre - og hvordan du får utnyttet ditt eget potensiale best mulig.



Hvorfor ikke ta første skritt på vei mot en løsning på fastlåste, negative mønstre  - enten det er i familien, på jobben - eller andre steder?

Konfliktlos hjelper deg å ta første skrittet i den retningen som du DU ønsker å gå!



JULETILBUD i DESEMBER! 
Ønsker du å gi bort en gave til en som sliter litt,  eller en som trenger litt ekstra motivasjon? 

Eller, hva med å ta med hele familien på en familieweekend på hotell, med egne oppgaver tilpasset din familie? 

Er du bedriftsleder - og ønsker å gi dine ansatte en annerledes og meningsfylt julegave i år? 

Trenger bedriften din eller skolen din det lille ekstra for å fungere optimalt, og derved også å levere optimalt? 

Gode ledere satser på at de ansatte skal ha det godt. Ved langsiktig forebygging av konflikter og dårlige arbeids - eller klassemiljøer, vil du oppnå optimal trivsel blant de ansatte.

I desember får privatpersoner, familier - og små grupper  50 % rabatt for alle bestillinger og gavekort som bestilles og betales før 18.12.12 

Bedrifter og skoler får 25 % avslag.  

Kontakt meg i på tlf 99 23 94 90 eller mailadresse antoerum@gmail.com for bestilling av timer, foredrag, kurs - eller for mere informasjon! 



Ha en riktig god adventstid alle sammen!

Hilsen Konfliktlos :)

onsdag 5. desember 2012

Konfliktlos sin julekalender har startet!

Velkommen til Konfliktlos sin  julekalender!

Hver dag i desember trekkes en av de som har trykket like på denne siden som er min facebookside:
https://www.facebook.com/Konfliktlos.no
Alle som har lyst til å være med i trekningen om en gratis konsultasjon hos meg er hjertelig velkommen til å trykke like på siden, skrive navnet under i kommentarfeltet - eller i innboksen min på facebook som er åpen for alle. Det er også mulig å legge igjen navnet ditt i kommentarfeltet under her.

I dag trekkes 5 vinnere. De trekkes klokka 20.00. Hvis du selv eller noen du kjenner kunne tenke seg en gratis konsultasjon, så følg med og skriv navnet ditt hver dag. Du har mulighet til å vinne flere ganger!

Her kan du lese om hva slags tilbud jeg har, og hvilke metoder jeg bruker: http://www.konfliktlos.no/

Lykke til!

Hilsen Konfliktlos.





mandag 3. desember 2012

Konflikt i en konfliktlos sin hverdag.



 I går - da jeg egentlig skulle kose meg med å gjøre  hyggelige adventsting med familien min, opplevde jeg selv å havne midt i en konflikt. En konflikt som hadde med frivillig, ubetalt arbeid å gjøre.

Jeg hadde påtatt meg en oppgave som jeg gikk i gang med, med liv og lyst! Ja – jeg hadde det vel nærmest som et lite barn inni meg. Av glede, av spenning, og av planer – som jeg selv syntes var veldig gode.

Oppgaven fikk jeg for en tid tilbake. Jeg hadde lagt masse tid, arbeid og sjel i det jeg hadde gjort. Det jeg hadde vist fram, fikk flere gode tilbakemeldinger av utenforstående.  Selv syntes jeg at jeg hadde laget en god plan for hvordan jeg skulle gjennomføre alt det jeg skulle gjøre, slik at jeg skulle klare å holde det jeg hadde lovet disse menenskene, samtidig som jeg ivaretok meg selv og mine egne gjøremål før jul. Det var så jeg nesten boblet over av barnslig glede over alt sammen.

Så sprakk idyllen. En som var overordnet fortalte meg at jeg gjorde det på feil måte. Og jeg fikk beskjed om hvordan jeg heller skulle gjøre det. Jeg kjente at det føltes feil, og at all gleden over arbeidet forsvant - så jeg sa i fra at jeg virkelig trodde på det jeg hadde planlagt, og at det kom til å bli skikkelig bra bare vedkommende fikk se det ferdig.

Men vedkommende mente at det var vedkommende som hadde best greie på dette, og at jeg måtte gjøre det på vedkommendes måte. Da sa jeg at jeg synes vedkommende hadde en merkelig lederstil – i og med at det var en annen leder som hadde bedt meg om å ta ansvar for dette prosjektet. Den andre lederen hadde også presisert at jeg hadde frie tøyler til å gjøre det jeg ønsket med denne saken. Og jeg hadde allerede lagt ned masse arbeid i den.

Vedkommende som klaget, sto på sin rett til å bestemme.

Andre kom til og sa sin mening. Noen var enig med vedkommende, og andre med meg. Den andre lederen gikk fra å være enig med meg – til å bli enig med begge – til så å ville bestemme hva som skulle skje videre.

Det var her, at Konfliktlos valgte å trekke seg ut av hele oppgaven – og også av det videre samarbeidet med denne gruppen mennesker.

For det var for mye rot i gruppen. For mange som blandet seg inn i andres arbeidsoppgaver. Det var sjefer som ikke klarte å stole på at arbeidet som de hadde delegert bort, skulle bli bra nok utført. Eller – kanskje de trodde det ble bra nok utført – men det ble ikke gjort akkurat på deres måte, og da ville de blande seg.

Som Konfliktlos pleier jeg å være veldig korrekt. Som privatperson – er jeg vel som de aller fleste. Jeg kan bli sint og si i fra, og da hender det at jeg kan si ting som jeg kunne ha sagt på en mildere måte. 

Sånn er det ofte i overopphetede diskusjoner hvor man føler seg gått etter i sømmene, og veid for lett…

Jeg angrer allikevel ikke på at jeg trakk meg ut av et samarbeide hvor arbeidsoppgavene ikke var avklart, og hvor det var for mange kokker på hver sak – slik at alt for masse energi gikk til å diskutere – i stedet for å jobbe. Når jeg så forteller dere at jeg jobbet helt gratis med dette, det tok masse av min fritid – og jeg ble lovet noe som jeg ikke enda har fått, tilbake - så forstår dere meg sikkert når jeg sier at noen ganger gjør du deg selv en stor tjeneste ved å la ting gå… 

La ting som ikke har levevilkår forsvinne ut av livet ditt… gi slipp… Dette kan også gjelde mennesker som man har nære relasjoner til, som ikke behandler deg bra. Gjør det før du har gitt alt for mye av deg selv uten å bli respektert eller å få noe tilbake, ellers kan du ende opp med å slite lenge - noe som kan gjøre deg bitter og sur.

Selv skal jeg nå bruke energien min til å gå løs på nye, spennende oppgaver. Det jeg brukte av energi til å hjelpe andre med å nå sin drøm – skal jeg nå bruke til å nå min egen drøm. Eller kanskje til å hjelpe noen som setter pris på at jeg jobber mange timer i uka gratis for dem.

Jeg sier som min gamle, kloke sjef alltid sa når han innså at noe ikke var verdt å bli med videre på: ikke til forkleinelse for noen, men dette orker jeg ikke å være med på lenger!


Så nå sier jeg bare lykke til videre til dem! Og så ønsker jeg alle dere andre en riktig god mandag – og en god uke!

Hilsen Konfliktlos J

tirsdag 27. november 2012


Hjerter finnes overalt! 

Man møter bankende hjerter, hjerter som slår raskt - og hjerter som slår sakte. 

Unge hjerter, og gamle hjerter.

Hjerter som er på bristepunktet av kjærlighetssorg og andre sorger, og hjerter som er boblende lykkelige og glade.

Men, visste du at det finnes vannhjerter? Hjerter som oppstår av vanndråper?

Jeg fant noen bilder av dem - og jeg syntes de var så fine at jeg ville dele dem med dere - nå i det triste novemberværet.


 Hvis du ser på dem, så er de helt perfekte! De har ulike størrelser og farger - men de er alle like vakre...

Noen er vakrere for deg, enn for meg - og omvendt!
Men alle er vakre for noen!


Så jeg ønsker deg en riktig god tirsdags november ettermiddag med disse vakre hjertebildene!


Velg deg hvilket hjerte du liker best, og se hvor perfekt og vakkert det er. Kanskje hjertet ditt får en indre ro av å se på disse hjertene?


Hjerteklem fra Konfliktlos til hver og en av dere <3

fredag 16. november 2012

MAMMAS SVIK



Jeg har anmeldt en bok på et nettsted som heter digglitt, som jeg skriver litt for. Og dette er den vondeste boka jeg noen gang har lest!

Det er boka MAMMAS SVIK som er skrevet av Anne-Brit Harsem for datteren til den ene moren som er dømt for grov vold og incest mot sine egne barn i den såkalte Alvdal saken. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ny-tiltale-mot-moren-i-Alvdal-saken-7016095.html

En gripende bok, som handler om en vond og grusom historie om hvordan en mor og en stefar bedriver grusomme voldelige og seksuelle overgrep mot barna sine, og om hvordan en pappa, en farmor, en farfar, naboer, lærere - og så til slutt barnevernet og et helt lokalsamfunn - svikter fire barn, ved å la være å lytte til den eldste datterens gjentatte bekymringsmeldinger til alle hun snakket med.

Boka handler rett og slett om dette ene ordet SVIK. Og jeg tenker på hvor mange barn som blir sveket hver eneste dag - av voksne som ikke tør eller vil - blande seg borti andre voksnes barneoppdragelse. Og langt mindre sende bekymringsmeldinger.

Det er så viktig at vi tør å si i fra når vi tror at noe er galt! Først kanskje til de som har ansvaret for barnet - og så hvis barnet ikke får det bedre - ta ansvar for å sende bekymringsmelding videre til barnevernet. Hvis vi ikke gjør det, vil voksne med unormal og grenseløs - kanskje voldelig og seksuell atferd mor små, hjelpeløse barn - lære barna sine at det de voksne gjør mot dem er riktig og greit, når det i virkeligheten er forferdelig galt!

Vi må ikke bli så redde for å si i fra til hverandre, eller å bry oss når vi ser at barn har det vondt. For barn har det ikke vondt uten grunn! Og når barna blir utagerende, trekker seg inn i seg selv, eller har spesiell atferd - så er det fordi barnet er et symptom på at noe er galt i deres oppvekstmiljø! Det er aldri barna som er slemme og vanskelige. Det er de voksne som ikke klarer omsorgsrollen - eller som bedriver omsorgssvikt på en eller annen måte. Ikke nødvendigvis så grusomt som i dette tilfellet, men allikevel omsorgsvikt i form av grenseløshet, rigiditet, avvisning, rus, konflikter, mangel på nærhet, og andre ting.

Jeg har selv fått kjeft av voksne fordi jeg har blandet meg inn i ting jeg ser er galt. Og det er verdt det - hvis det kan hjelpe et barn eller en ungdom til å få det bra!

Her kan dere lese bokanmeldelsen - og jeg anbefaler alle som jobber med barn, å lese denne boken - selv om den er grusom og vond. Fordi den er skrevet på en troverdig måte, om et veldig vanskelig tema.

http://digglitt.no/mammas-svik/


Ha en god dag!

Hilsen Konfliktlos :)

lørdag 10. november 2012

God Lørdag!


God lørdag! Her hvor jeg bor, er det grått og trist på utsiden av vinduet. Hvis jeg setter meg ned for å fundere over dette, så kan jeg sikkert bli tung til sinns. Noe må gjøres for å holde det gode humøret oppe! Av og til, skulle jeg ønske at jeg var kunstner og kunne ha digre lerreter stående i stua, hvor jeg kunne leke meg med alle farger jeg ønsket meg - og bare klasket alt opp på lerretet!

Så hvorfor gjør jeg ikke det, da? Det er jo ikke en uoverkommelig drøm, dette? 

Men, nei - jeg har sikkert tusen grunner for ikke å gjøre det, og her er noen av dem:

1. Hvor skal jeg gjøre av møblene mine, mens jeg maler?

2. Hva vil alle de som kommer innom tro hvis de må sitte på gulvet å drikke kaffe - oppå plast eller papp - i de nye kreasjonene sine?

3. Hvordan skal jeg orke å ha alt dette griseriet midt i huset - maling søl som kan bli dratt rundt omkring overalt?

4. Orker jeg alt rotet, tro?

5. Har jeg råd? Er ikke lerret og maling veldig dyrt - i alle fall hvis jeg skal ha ordentlige saker? Og det må jeg  - ellers blir det ikke noe gøy!

6. Har jeg ikke annet å gjøre?


Så jeg tror jeg bare dropper det. Det blir så masse stress og kaos. Og så tar det av tiden min. Alt det jeg BURDE og MÅ gjøre!

 

Men jeg har så lyst!

Jeg simpelthen bare elsker tanken på å stå barbeint midt i stua og klaske alle regnbuens farger rundt omkring på et lerret! Å kose meg her og nå - uten bekymringer og tanker om ting som har med jobben min å gjøre, om hjemmesiden min, om kursene mine er interessante nok,om evaluerings-skjemaer, eller om menneskene jeg er glad i - eller livet i sin helhet!

Så hvorfor tar jeg meg ikke en hel dag alene... kun med lerret og farger - og kanskje litt musikk på høy guffe, eller total stillhet...? For jeg lever vel ikke her på jorden for å løpe rundt omkring og å gjøre ting som jeg selv eller andre forventer av meg hele tiden?

Det er jo slik det har blitt i samfunnet vårt i dag. Vi gjør ofte mange ting fordi vi ikke vil falle utenfor, svikte noen, virke sløve - eller ikke svare til andres og egen forventning til hvem vi er... men er det slik vi finner indre ro og harmoni med andre? Ved å løpe av sted i suksessens maratonløp? Slik at livene våre blir som et kapittel i en bok - og vips så er det over!


Nei, slik synes ikke jeg at livet skal være! Av og til må man trå til og gjøre ting som man føler at man må eller burde - men ikke alltid.

Jeg tror sannelig at jeg skal finne fram et lerret i dag! I alle fall et lite et. Og maling har jeg fra da noen søte småjenter jeg kjenner malte verdens flotteste malerier til meg for en stund siden. Malerier med hjerter og engler - som de malte i nøyaktig hvilke farger de ønsket seg. Uten tanke på om det burde eller måtte være sånn eller slik...

Vi mennesker er rare! Vi lever store deler av livene våre, årene våre, månedene, ukene, dagene, timene, minuttene og sekundene våre - ut i fra hva andre ønsker av oss. Eller ut i fra hva vi selv synes at vi burde eller må gjøre.

Er det ikke merkelig?

Det er derfor jeg er så opptatt av å senke skuldrene - og å kjenne i hjertene våre hvor vi er i livet vårt, og hva vi virkelig ønsker å gjøre! Akkurat her og nå!

Hvordan kan vi vite hva vi egentlig vil og ønsker oss - livet er jo fullt av valg og muligheter? Vi finner det kanskje ut i slike stunder hvor vi slipper alt vi har tenkt å gjøre, for så å gjøre nettopp noe annet.

Noe uventet. Og noe som får fargene til å gnistre både inni og utenpå deg!

Det trenger ikke nødvendigvis å ha noe med farger å gjøre, det kan like godt ha med musikk, sport, litteratur, snekring, baking - ja, alt som du likte å gjøre da du var barn eller ungdom! Alt som du kanskje har gjemt og glemt - langt inn inn i direktøren, husmora, læreren, legen, snekkeren, sykepleieren, bibliotekaren eller rørleggeren!


Og - om det ikke blir slike flotte fargerike hus ut av det jeg maler - for det gjør det garantert ikke, så har jeg hatt min helt egen, deilige "klaskemaling på lerret" stund en lørdag ettermiddag i november...

Ha en flott helg videre - og finn deg noen farger du også! Det er skikkelig morsomt!

Hilsen Konfliktlos:)

fredag 2. november 2012

God formiddag!

Da jeg våknet i dag tidlig, og kom ned på kjøkkenet - luktet det pepperkaker i hele huset! Og på benken lå det flere deler – nok til nesten en hel pepperkakelandsby! Jeg kjente en jublende kribling i magen, og følte meg utrolig glad og lett til sinns! Endelig! Endelig har vi klart det vi har avtalt hvert år, nemlig å starte tidlig med juleforberedelsene. Jeg bare elsker det!!! 









Når huset lukter av pepperkaker og andre juleforberedelser, så skjer det noe inni meg. Det skjer noe magisk! Noe deilig… og noe godt. Jeg blir myk som smør – og velvilligheten selv.

Jeg kjenner det som om jeg har ekstra indre fred og ro. Som om noen har trykket på en knapp – og vips så er jeg i den modusen der alt går av seg selv, og alt jeg gjør – uansett om det er slitsomt eller ei – er hyggelig, koselig – og gøy!


Men, pepperkakebaking? Og juleforberedelser – starter ikke allerede 1. November, tenker du kanskje? Og mange av dere synes kanskje det er frustrerende å gjøre det samme som oss, for mens vi er ekstremt julete hjemme hos oss - så er ikke alle like glade i jul eller juleforberedelser. 

Det er mange som hater julen, alt den står for – og alt den fører med seg. Noen har også med seg vonde opplevelser fra tidligere - som de bærer med seg slik at julen oppleves som noe negativt for dem. Og jeg tenker at sånn er det med oss mennesker. Vi har ulike preferanser for hva som er positivt og negativt i livene våre. Og dette bærer vi med oss, og på den måten påvirkes vår samhandling med andre mennesker av hva vi har opplevd før, minnene våre, hvordan vi har blitt møtt, osv.






For noen er julen fantastisk - for andre ikke! Slik er det med alt annet også. 

Det finnes ting som for meg kan virke helt merkelig at noen kan være opptatt av, og som folk bruker store deler av livet sitt på - som de har utrolig glede av. Jakt, handgliding, spille i korps, samle på frimerker, drive med hest –  alle sammen ting som jeg aldri kunne tenke meg å drive med selv. Eller Halloweenfeiring, for eksempel! Alle har tradisjoner eller vaner, som de koser seg med og som skaper glede i livet deres.Og de har det på akkurat samme måte med interessene sine, som jeg har det med juleforberedelser. 

Det er derfor jeg bruker egne  juleforberedelser og pepperkakehus som eksempel. For det er nok en av mine mest gledelige aktiviteter. Det å drive med juleforberedelser, deriblant å bygge pepperkakelandsbyer!

For å bygge et pepperkakehus, så må du planlegge. Du må ha alle ingrediensene som skal til, og derfor må du først sjekke i skuffer og skap om du har det du trenger. Så må du handle inn det som mangler – og i pepperkakeverden, så pleier det å være en god del fordi det er ca ett år siden sist du brukte disse ingrediensene sist. Så må du lage deigen og legge den over natten til godtgjøring. 







Videre – ønsker du kanskje å ha noen andre der når du lager landsbyen, og da må du finne ut hvem – og når det passer for vedkommende. Så må du samkjøre dine og de eller deres planer for resten av uka. Og så har du en plan.

Når dagen kommer for bakingen, trenger du noen verktøy. Du trenger kjevle, kniv, og tegninger eller maler av pepperkakehusene. Hvis du skal pynte huset, trenger du melis, egg, godteri og andre ting å pynte med. Og du trenger noe å lime husene sammen med – enten melis, smeltet sukker – eller limpistol! (NB! Limpistol kan kun brukes hvis pepperkakehusene ikke skal spises!)



.



Når dagen kommer, er du godt forberedt. Da kan du sitte og virkelig kose deg med bakingen. Og dette gjelder alt man holder på med.

Kanskje årsaken til at vi gleder oss til ting vi skal gjøre – handler om at vi bruker tid på å forberede det godt? Betyr det da at alt man forbereder seg godt til, kan bli lyst betont  - selv om det er å gå opp til verdens verste - for meg - matte eksamen?

Jeg tror det! Hvis jeg virkelig ønsker å jobbe med å like det. I motsatt tilfelle - tror jeg ikke at jeg klarer det.

I utgangspunktet tror jeg at man, hvis man virkelig ikke kan fordra juleforberedelser og julen – så handler det enten om noe man ikke har forberedt godt nok, slik at det blir stress -  eller at man ikke tør å si det som man føler og tenker til de rundt seg fordi man er redd for hva de andre vil tenke hvis du sier det nøyaktig slik det føles for deg.

Jeg tror nemlig de aller fleste kan få en akkurat så hyggelig og fin jul som de ønsker seg - hvis de ikke er i en dyp sorg, eller er syke, selvfølgelig! 

Dersom de ikke ønsker å feire jul, eller å bruke tid på å forberede seg – så er jo det helt greit, det også. Da trenger de jo bare å tørre å akseptere selv - og at det er akkurat slik de føler det.

Ingen kan få meg til å hoppe i strikk, for eksempel! Selv om det er mange som liker å hoppe i strikk – så blir jeg kvalm bare ved tanken. Men da sier jeg i fra! Jeg ønsker ikke å hoppe i strikk! Absolutt ikke! Og – ikke ti ville hester kan få meg til å gjøre det heller, og det er greit! Helt greit.




For selv om jeg før hadde lyst til å hoppe i strikk for å vise at jeg ikke er ei pyse, så er jeg glad for at jeg aldri kom så langt som å gjøre det. For det er flott å gå ut av komfort sonen sin. Det er ikke fullt så flott, eller kanskje lurt - å gå lang utover sine egne grenser?


Nå sitter du kanskje og tenker at – jammen, det er jo forskjell på å si nei til noe så ekstremt som å hoppe i strikk, som å si til familien sin og vennene sine – at man ikke ønsker å feire jul? Og, det er selvfølgelig et godt spørsmål…i og med at det ofte ikke kun er deg selv involvert i juleforberedelser og julefeiring, men for meg handler det om det samme. Fordi det er de samme mekanismene som slår inn. 

Vi velger kanskje å feire de andres jul - på tross av hva vi ønsker eller orker selv, og da kan det selvfølgelig aldri bli hyggelig eller fylt av glede.  

Hvis jeg er en person som ikke er tro mot meg selv og det jeg føler inni meg i forhold til slike ting – så kommer jeg sannsynligvis til å hate julen resten av livet. 

Dersom jeg derimot tør å ta tak i hvorfor jeg har det på denne måten, og jeg enten finner ut av hvorfor det er slik, og  velger å jobbe med det, eller sier at dette ønsker jeg ikke - så har jeg mulighet til å slippe å gå rundt og grue meg.

Julen og juleforberedelser har ikke nødvendigvis ikke alltid vært lystbetont og positivt for alle oss som elsker julen, heller – men vi har kanskje valgt å ta noen grep rundt dette? 

Personlig, har jeg valgt å kutte ned på de tingene i forhold til juleforberedelser som blir slitsomme, og å gjøre mer av det jeg synes er koselig. På den måten har jeg mer overskudd til å bli med på det de andre ønsker i forhold til dette, også.





Dette betyr også at jeg sjelden velger det samme som naboen eller venninnene mine - uten at jeg føler meg noe bedre eller dårligere enn dem til å lage jul. Noe som igjen betyr at jeg velger å ikke sammenlikne meg selv med noen andre  - hverken de som skal lage jul, eller med noen i det hele tatt. Jeg er meg, rett og slett. Sånn er det! Noe er jeg god på - andre ting ikke...


Jeg må virkelig kjenne etter hvordan jeg ønsker at min jul skal være! Min jul - med mine verdier, og mine forberedelser! 

Selv har jeg valgt å hoppe av kjøpskarusellen og alle må-tingene! Før bakte jeg tolv slag, hvorav et av dem var Goro som tok en hel natt å få til, og det var fryktelig vanskelig for meg å få disse kakene tynne nok, sprøe nok, og gode nok til at min fantastiske mormor skulle godkjenne dem. Jeg ga meg aldri - de bare måtte falle henne i smak! 

Så arrangerte jeg masse juleselskaper, og jeg var oppe hele natten til julaften for å pynte hele huset mens barna mine sov, slik at jeg skulle skape magi for dem. De pleide å finne meg sovende på sofaen julaftens morgen med alarmen for julekaker i ovnen - stående på bordet for å vekke meg slik at jeg kunne ta ut kakene i ovnen.

De siste årene, har jeg slakket veldig på kravene. Jeg har ikke lenger konkurranser med meg selv eller andre hvor jeg kjemper for å være bra nok, ha finest julehus, best mat, de penest kledde julebarna! Jeg trenger ingen å sammenlikne meg med for å ha det bra, kjenner jeg, jeg må gjøre det på min helt egen måte. Ingen andres...for først da kan jeg nyte julen og juleforberedelsene ordentlig. 

Jeg har de siste årene valgt å ha åpent juleverksted på kjøkkenbordet i hele desember. Da står alle verktøyene og alle krimskramseriene klart til bruk for de som måtte ønske det. Og- midt i dette kaoset, så gjør vi andre forberedelser som hører julen til. 

Rotete, ja! Men du verden så mye kos og hygge vi har – og så lite stress det blir for oss alle.

Når julen kommer, har vi tjuvstartet litt! Men det gjør ikke noe – så lenge vi har funnet et verktøy som gjør at julen blir avslappende og hyggelig for oss – i stedet for stressende og masete.

Forskjellen på før og nå, er at vi gjør det vi har tid, lyst og overskudd til. Vi pusser kanskje ikke så mye sølv - vi lager heller et pepperkakehus ekstra enn å bake Goro eller andre kaker, som vi heller har begynt å kjøpe ferdig. Og vaskingen - som vi virkelig var nøye på før - den venter vi kanskje med til på nyåret? For hva er vitsen med å vaske før vi baker og steker, slik at alt må vaskes ned på nytt igjen rett etterpå - for å ha noen dagers feiring med familie og venner? Vi har det vel like så hyggelig uten at vi vasker alle takene først? 

Noen kan kanskje bli litt fornærmet på oss fordi vi ikke har alle disse juleselskapene lenger, eller at vi tar andre valg i forhold til hva vi ønsker for oss selv… men det får ikke hjelpe, for hvis vi skal gå på akkord med oss selv for å gjøre andre til lags - så får vi det selvfølgelig aldri bra.

Og, alle er frie til å skape sine egne tradisjoner…slik som vi også er. Det kan kanskje tilogmed være vel så hyggelig å bytte på hvem som gjør hva - og ikke gro fast i en mønster av gamle vaner?

Kanskje dagen i dag, 2.November 2012 er den riktige dagen for å sette seg ned alene, eller sammen med familien sin – for å legge planer for hvordan julen og juleforberedelsene skal være i år.

For gjør dere det, så kan det hende at dere får mye tid til overs. Tid som dere kan bruke på å kose dere med noe av alt det positive som julen og forberedelsene tross alt har med seg, eller med noe annet som du heller har lyst til å gjøre...

Lykke til!

Jeg ønsker dere alle en god helg – og en riktig god førjulstid!

Ps: julen har allerede startet i butikkene - til noens forargelse og andres forlystelse. Jeg så nemlig et lysende reinsdyr da jeg kjørte forbi en av kjedebutikkene i dag tidlig! Og, selv om jeg ikke kommer til å bruke mye av tiden min inni butikkene og kjøpesentrene - så elsker jeg lysende reinsdyr, nisser og hjerter som byen blir pyntet med allerede 1.November! Jeg kommer tross alt fra byen som de siste årene har vunnet konkurransen om Vestfolds flotteste julegater..

Hilsen Konfliktlos J