Jeg gikk en tur på stien..

Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro...
da kom jeg til et sted der veien delte seg i to.
Hvis jeg valgte den ene veien - så ville jeg komme til et sted, og hvis jeg valgte den andre veien - så ville jeg komme til et annet sted, trodde jeg..

 Men jeg visste ikke - og vet fortsatt ikke.. for jeg tok den ene veien - som ledet meg til der i livet hvor jeg er nå - og hvem vet om jeg ikke hadde kommet dit jeg er nå i livet også hvis jeg valgte den andre veien?

 Kanskje jeg hadde kommet samme sted - men til en annen tid? Kanskje raskere hvis jeg hadde valgt den andre veien, eller senere? 


Kanskje med en annen bagasje i ryggsekken, enn den jeg har nå?

Hadde jeg vært klokere? Det er ikke godt å vite.. Hadde jeg hatt flere eller færre sår i sjelen min? Det er heller ikke godt å vite?

Men hvordan kan jeg vite om jeg gikk den riktige eller den gale veien? Det er heller ikke noe jeg kan få et enkelt svar på..

 Men - finnes det egentlig noe svar på hva som er rett og galt for meg? Hvilken vei som hadde vært best å ta? Om jeg blir gladere av å gå til høyre - enn av å gå til venstre - eller motsatt?

 Jeg har ingen svar på noen av disse spørsmålene som jeg ofte stiller meg selv. Det eneste svaret jeg har - er at når jeg nå har valgt veien jeg ønsker å gå, så kan jeg ta et nytt valg neste gang jeg kommer til et veiskille..

 Jeg kan A ) gå til høyre...

 B) gå til venstre..

C) eller, jeg kan gå rett fram..




               Men jeg kan aldri gå tilbake...


                   God tur alle sammen!


                    Hilsen Konfliktlos <3

This is who I am!

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=KiWYGaQdaYI#!

Niesen til en god venninne, og datteren til en venn - har skrevet og synger denne sangen som heter "This is who I am!" 

Tittelen sier noe veldig viktig som jeg tror at det er mange som ikke tenker over i dag. Mange løper av sted - mellom jobber, skoler, kjærester, familien, venner, hobbyer - og for ikke å snakke om all kommunikasjon som tres ned over hodene våre dag og natt i form av internett, tv, radio, aviser, magasiner osv. 

Hvordan skal vi klare å huske på hvem vi er, spre sommerfuglvingene våre - og tørre å erkjenne det faktum at jeg er meg, og du er deg - og uansett hvor mange plastiske operasjoner jeg tar, hvor mange sit-ups eller Zumbatimer jeg tar - eller om jeg legger meg i fettforbrenningsmaskiner flere ganger i uka - så er jeg fortsatt meg.

Jeg er meg - med både positive og negative fortegn. Jeg har en innpakning som du ser på utsiden, og en inni- som når du blir nærmere kjent med meg, har lag på lag i alle regnbuens farger.. av  for noen  interessante ting å avdekke, og for andre ikke. 

Men spiller det egentlig så stor rolle hva andre mener om meg? Spiller det så stor rolle om jeg den ene dagen kler meg i fargene lilla, rosa og turkis - og den neste dagen i gult og blått? Jeg er jo MEG! 

Er det ikke flott? Jeg er meg, og du er DEG!

Tenk at det finnes så mange ulike mennesker med så mange ulike innpakninger og farger! Alle sammen er helt unike personer som det bare finnes en eneste av - ingen over, og ingen ved siden av! Bare du og jeg!

Som stenene i havet....

Noen store... noen små... noen brune... noen hvite...noen blå...

En avlang... en rund... en firkantet... en gjennomsiktig... en skarp...

en myk. Akkurat som du og jeg. Helt unike - og helt ulike :)

For hver eneste person jeg møter som tør å være seg selv, som tør å følge drømmene sine, og som tør å stå imot strømmen som veldig mange andre følger - blir jeg så utrolig glad! Jeg blir like glad om denne personen er ung eller gammel. For en han ung, så viser det at han eller hun har styrke nok til å tørre å bli kjent med seg selv både inni og utenpå -  og til å være stolt og glad for å være akkurat den personen han er skapt til å være!

Er han gammel, blir jeg glad fordi denne personen - som kanskje har levd etter noen andres mal - eller etter hvordan han trodde at noen mente at han skulle leve - etter mange år, endelig spør seg selv: " er dette egentlig mitt sanne jeg, eller har jeg blitt så påvirket av alle rundt meg - og har vært så usikker på meg selv - at jeg ikke har klart å leve fullt og helt som den jeg er?" Og at han endelig kjenner at det nå er på tide å gjøre det! 


For det handler jo egentlig bare om å rett og slett å leve. Å puste i din egen takt, ikke i andres, for det blir bare slitsomt og vanskelig. 


De andre puster jo ikke DIN rytme!

Av og til, når jeg går tur i regnet og kjenner lukten av syriner - blir jeg 5 år igjen inni meg, og kjenner akkurat den samme følelsen som jeg hadde da jeg satt under syrinbuskene til farmor på Tjøme mens regndråpene falt ned i pannen min mens jeg lekte med pinnedyr.. 

Det er en helt utrolig deilig lykkefølelse, og jeg får lys til å sette meg under syrinene i hagen min når det regner - og bare puste... puste og kjenne at jeg lever! At JEG lever!!!

Jeg tror at ved å leve i pakt med seg selv og den man er, så kan man ha slike opplevelser ofte. Og jeg tror at det er viktig å stoppe opp - selv om man har krevende jobber, unger som skal hit og dit - og andre ting man må gjøre, veldig ofte. Rett og slett for å kjenne etter hvor man er i verden. For plutselig har travelheten og det ytre presset nådd oss igjen selv om vi ikke ønsker at det skal oppleves som stress, og vi løper og løper... Vekk fra oss selv, fra andre - og fra tiden. Den tiden vi kanskje en vakker dag ønsker tilbake når det ikke er så mye mer igjen av den...

This is who I am! Akkurat slik synger Suzanne Heidenstrøm sangen sin. Flott, modig - og sterk!

Jeg håper dere alle kjenner denne styrken inni dere! This is who I am! Hverken mer - eller mindre. Akkurat passe. Og akkurat bra nok!

Bra nok i massevis!!!

Han en fin kveld og en fin uke!

Hilsen konfliktlos <3

Speildansen..

Vi danser en dans – det er speildansen.

Du tar et skritt framover – for så å ta et tilbake..

Jeg følger etter.

Noen ganger er det jeg som tar skrittene først..

Og du som følger etter.

Det spiller ingen rolle hvem av oss som leder an.

Vi skal alle gå den samme veien.

Noen ganger er det godt at det er du som går først..

For da trenger jeg å hvile meg.

Andre ganger er det du som trenger hvilen.

Da går jeg først.

Sammen danser vi speildansen.

Jeg speiler deg..

Du speiler meg..

Er det ikke deilig?

Vi speiler hverandre..

Hendene dine i luften

Griper etter mine

De berører hverandre ikke..

Allikevel berører de

Så sterkt..

Så nært..

Så kjærlighetsfullt

Som om var vi ett.

Vi trenger ikke tankene..

Eller ordene..

Bare dansen..

Vi danser..

Du .. og jeg..

Jeg.. og du..

I nærhet..

I kjærlighet..

I det å se og å bli sett..

Vi er mennesker..

Som speiler oss

I hverandres storhet..

Og i hverandres litenhet..

Vi speiler oss i hverandre

Alle sammen..

Alle danser vi speildansen med hverandre..

Kan du ikke se det?

Jo. Du ser det..

Jeg ser det..

Han ser det..

Hun ser det..

Denne dansen er for alle!

Ingen føler seg utenfor i denne dansen!

Dansen er oss..

Alle vi mennesker på jorden..

Vi danser

For oss selv

Og for hverandre

Dans! Og vi skal danse med deg!

Slik speilet danser med oss..

Bare danser..

Ikke krever

Eller maser

Eller sliter ut…

Bare danser…

Danser og danser

Og henger sammen..

Alltid…

Du..

Og jeg..

Og oss alle..

Speildansen.

Den befriende dansen som styrker

Og gir

Uten krav

Bare gir

Lykke..

Glede…

Kjærlighet..

Og godhet..

Speildansen.

For deg..

Og meg..

Og oss..

Og vi..

Alltid alle..

Aldri ingen..

Ingen utenfor..

Alle inne..

Gi og gi..

Få og få..

Takk alle

For  dansen  vi danser

Og speilet vi speiler

Vi er en uendelig lang rekke med speildansere..

Kom – så danser vi!

Først du…

Så jeg…

Så du…

Så jeg…

Så oss..

Alle oss..

I speildansens uendelige lange dans..

Som aldri begynner..

Og aldri slutter…

Vi er sammen i dansen..

Alle vi speildansere…

                                                   Skrevet av Ann Magritt Tørum

                                                             27.02.2012 

Smil til verden og verden smiler tilbake!

En ny uke står for døren. Og med den, mange nye muligheter! 

Som disse trærne som jeg tok bilde av på Ringshaugstranda her om dagen, føler jeg at vi mennesker strekker oss mot solen - nå - på senvinteren..


Vi trenger sol - lys - og varme! Og så fort vi får det, sprenger gleden i hjertene våre - og vi stråler gleden ut til våre medmennesker også.


I dag er starten på uke 7. Jeg håper det blir en ekstra flott uke for oss alle sammen! En uke med sol, glede, latter og varme!

Nyt dagene..de kommer aldri tilbake.. og vi kan aldri holde fast tiden..


Så gjør noe godt for deg selv og andre i dag. "Smil til verden, og verden smiler tilbake" pleide bestemoren min å si.. og det kan jo være verdt et forsøk?


Noen ganger - hvis smilet er forsteinet, eller frosset fast av kulde som har krøpet inn i marg og bein - og man ikke er helt sikker på at smilemunnen fungerer som den skal, kan du jo øve deg foran speilet :)


Det verste som kan skje, er at du får et smil tilbake - og en god latter av deg selv - der du står og smiler mot ditt eget speilbilde..


Og - "en god latter forlenger livet" - er et annet ordtak som jeg husker at man sa da jeg var barn. Så da har du kanskje både blitt glad - OG forlenget livet der du sto og smilte fra øre til øre i en tidlig morgenstund.


Så blir kaffekoppen ekstra god! Og hvis du ikke drikker kaffe, men te - er den sikkert minst like god :)


Du møter folk i løpet av dagen, som vil føle at du hadde en god start på dagen fordi munnen din lettere beveger seg oppover, og fordi det glitrer av øynene dine. De vet selvfølgelig ikke hvorfor du er i så ekstra godt humør - og du trenger slett ikke å fortelle dem at det er fordi du hadde en liten smilesekvens foran speilet på badet ditt hjemme i dag morges, hvor du smilte mot speilbildet ditt - og fikk et smil tilbake.

Med denne lille hemmeligheten godt bevart i hjertet ditt, smiler du enda mer - til enda flere.. og så har du startet noe som gir ringvirkninger til mange. Og best av alt - du får alle disse smilene tilbake - fra mennesker som varmes opp innvendig av ditt smil, noe som vil få deg selv til å smile i flere dager bare ved tanken på dem.


Så SMIL til deg selv - og til verden!:)


Ha en fantastisk første dag i uke 7!


Hilsen konfliktlos <3

Kong Vinter er her ennå..

Vinteren er her ennå.

Vinteren er her ennå.. det er vakkert, kaldt, og jeg begynner å lengte etter våren. Mange har lengtet lenge. Helt siden desember vet jeg om flere som har lengtet.

De har lengtet etter sol...varme...og å kunne kjenne kroppene sine leve igjen. 

Jeg ser mennesker som står med ansiktene sine vendt opp mot solen. Noen sitter på verandaene sine, eller står utenfor jobbene sine og nyter sola de få gangene den dukker opp. Andre står på busstoppene og strekker seg for å få med seg alle solstrålene de kan - før de skal sette seg på bussen som skal ta dem til bestemmelsesstedet.

Folk er mere pratsomme når solen skinner, har dere lagt merke til det? Folk smiler, nikker - og sier hei, mye oftere. De unge mødrene får hjelp av unge menn til å løfte vognene sine opp på bussen, noen åpner dørene for hverandre - og noen veksler flere setninger med kassadama på RIMI. Det er vår i luften! Og det er deilig....

  

Jeg vet at jeg er en ihuga vinterfantast! Jeg elsker vinteren når den er her - akkurat som jeg elsker våren, sommeren - og høsten - når de kommer! Og jeg vet at det er mange som irriterer seg over at jeg er like glad i kong vinter - som i de andre årstidene.. Men nå kan jeg trøste dem med at nå er jeg også lei, rett og slett! Kanskje fordi jeg har gått på krykker siden 4.januar 2011? Eller kanskje fordi det har vært lenge mørkt uten snøen - som pleier å gjøre vinteren litt lysere og gladere?


Det spiller egentlig ingen rolle - lei er jeg i alle fall! Men jeg får ikke gjort noe med det, så jeg får kle på meg ekstra godt i morgen - og krype inn til solveggen i morgen, jeg også..og kjenne solstrålene varme ansiktet - og hele kroppen min...


Det blir deilig!


Ha en fin kveld alle sammen!


Hilsen Konfliktlos :)

Likevekt

Hei!


I dag har jeg skrevet et innlegg om likevekt i den andre bloggen min Mutterns blogg, og jeg tenkte jeg ville dele den her.


Ha en fin dag!


Hilsen Konfliktlos :)

http://muttern.blogspot.com/2012/01/likevekt.html

Den gode dagen..

Den gode dagen kommer ofte når du minst venter det. Min gode dag var i dag, dagen etter begravelsen for en veldig god venninne. Dagen i går var tung og vanskelig, og jeg trodde faktisk ikke at jeg kom til å orke å stå opp i dag.

Men det er da, når alt er mørkt og trist.. når livet føles håpløst og meningsløst...at det ofte skjer noe positivt. For meg var det positive som skjedde, at jeg - da jeg lette etter klær for å ha på meg på jobb, fant et nydelig skjerf jeg fikk av denne venninnen min til bursdagen min i fjor. Et orangerosa - hvis det finnes en slik farge - orangerosa - og hvitmønstrete, langt, deilig skjerf. Et skjerf som varmet, som oppmuntret - og som gjorde meg glad da jeg så det!

Akkurat som denne venninnen pleide å gjøre meg glad da jeg så henne. Og det var da jeg forsto at hun er med meg. I tankene mine, i ordene mine, og i gjerningene mine. Og jeg visste at det kom til å bli en flott og god dag for meg. Og det gjorde det.

Klienten min var fornøyd, jeg spiste lunsj med min yngste datter og med sønnen min - som kom hjem med et flyttelass fordi han skal til utlandet noen måneder. Solen skinte, og i kveld kom svigersønnen min innom en tur for å drikke kaffe.

Så, selv om jeg sørger over min gode venninne - så ble jeg så glad da jeg fant skjerfet jeg hadde fått av henne! Og, det at jeg hadde det på meg gjorde at jeg følte nærheten av henne mens jeg gjorde mine hverdagslige ting. Og det betydde veldig mye for meg at jeg fant det igjen akkurat nå. Akkurat nå når hun ble borte..

Sorg er veldig vondt og trist...men det behøver ikke å være det hele tiden. Venninnen min hadde ikke ønsket at vi skulle sitte igjen lammet av sorg, og ikke klart å gå videre. Hun ville ha ristet på hodet og sagt noe slikt som "hvorfor gidder du å sitte her å tenke på det som du ikke kan gjøre noe med allikevel? Det er bare sløsing av tiden din, det!" Så ville hun ha smilt litt strengt til meg, helt opp litt mere kaffe - og fortalt meg noe morsomt som jeg ville ha ledd av.

Jeg kjenner hennes nærvær fortsatt. Slik kommer det nok alltid til å være fordi hun har betydd masse for meg. Og jeg er takknemlig for å ha hatt et slikt menneske rundt meg som har betydd masse for meg. Selv om det gjør uendelig vondt å miste..

Så jeg håper at alle tør å være glad i noen, tør å holde sjelen sin åpen for å knytte bånd til mennesker rundt seg, enten det er sin egen familie, en kjæreste - eller en venn. For det positive og flotte man får i møte med et annet menneske, er verdt smerten som du opplever hvis du mister vedkommende. Det virker ikke slik da, men minnene blir aldri borte..og de gode opplevelsene sitter i kroppen din i lang, lang tid.

Ha en god kveld alle sammen!

Hilsen Konfliktlos.