Speildansen..

Vi danser en dans – det er speildansen.

Du tar et skritt framover – for så å ta et tilbake..

Jeg følger etter.

Noen ganger er det jeg som tar skrittene først..

Og du som følger etter.

Det spiller ingen rolle hvem av oss som leder an.

Vi skal alle gå den samme veien.

Noen ganger er det godt at det er du som går først..

For da trenger jeg å hvile meg.

Andre ganger er det du som trenger hvilen.

Da går jeg først.

Sammen danser vi speildansen.

Jeg speiler deg..

Du speiler meg..

Er det ikke deilig?

Vi speiler hverandre..

Hendene dine i luften

Griper etter mine

De berører hverandre ikke..

Allikevel berører de

Så sterkt..

Så nært..

Så kjærlighetsfullt

Som om var vi ett.

Vi trenger ikke tankene..

Eller ordene..

Bare dansen..

Vi danser..

Du .. og jeg..

Jeg.. og du..

I nærhet..

I kjærlighet..

I det å se og å bli sett..

Vi er mennesker..

Som speiler oss

I hverandres storhet..

Og i hverandres litenhet..

Vi speiler oss i hverandre

Alle sammen..

Alle danser vi speildansen med hverandre..

Kan du ikke se det?

Jo. Du ser det..

Jeg ser det..

Han ser det..

Hun ser det..

Denne dansen er for alle!

Ingen føler seg utenfor i denne dansen!

Dansen er oss..

Alle vi mennesker på jorden..

Vi danser

For oss selv

Og for hverandre

Dans! Og vi skal danse med deg!

Slik speilet danser med oss..

Bare danser..

Ikke krever

Eller maser

Eller sliter ut…

Bare danser…

Danser og danser

Og henger sammen..

Alltid…

Du..

Og jeg..

Og oss alle..

Speildansen.

Den befriende dansen som styrker

Og gir

Uten krav

Bare gir

Lykke..

Glede…

Kjærlighet..

Og godhet..

Speildansen.

For deg..

Og meg..

Og oss..

Og vi..

Alltid alle..

Aldri ingen..

Ingen utenfor..

Alle inne..

Gi og gi..

Få og få..

Takk alle

For  dansen  vi danser

Og speilet vi speiler

Vi er en uendelig lang rekke med speildansere..

Kom – så danser vi!

Først du…

Så jeg…

Så du…

Så jeg…

Så oss..

Alle oss..

I speildansens uendelige lange dans..

Som aldri begynner..

Og aldri slutter…

Vi er sammen i dansen..

Alle vi speildansere…

                                                   Skrevet av Ann Magritt Tørum

                                                             27.02.2012 

Smil til verden og verden smiler tilbake!

En ny uke står for døren. Og med den, mange nye muligheter! 

Som disse trærne som jeg tok bilde av på Ringshaugstranda her om dagen, føler jeg at vi mennesker strekker oss mot solen - nå - på senvinteren..


Vi trenger sol - lys - og varme! Og så fort vi får det, sprenger gleden i hjertene våre - og vi stråler gleden ut til våre medmennesker også.


I dag er starten på uke 7. Jeg håper det blir en ekstra flott uke for oss alle sammen! En uke med sol, glede, latter og varme!

Nyt dagene..de kommer aldri tilbake.. og vi kan aldri holde fast tiden..


Så gjør noe godt for deg selv og andre i dag. "Smil til verden, og verden smiler tilbake" pleide bestemoren min å si.. og det kan jo være verdt et forsøk?


Noen ganger - hvis smilet er forsteinet, eller frosset fast av kulde som har krøpet inn i marg og bein - og man ikke er helt sikker på at smilemunnen fungerer som den skal, kan du jo øve deg foran speilet :)


Det verste som kan skje, er at du får et smil tilbake - og en god latter av deg selv - der du står og smiler mot ditt eget speilbilde..


Og - "en god latter forlenger livet" - er et annet ordtak som jeg husker at man sa da jeg var barn. Så da har du kanskje både blitt glad - OG forlenget livet der du sto og smilte fra øre til øre i en tidlig morgenstund.


Så blir kaffekoppen ekstra god! Og hvis du ikke drikker kaffe, men te - er den sikkert minst like god :)


Du møter folk i løpet av dagen, som vil føle at du hadde en god start på dagen fordi munnen din lettere beveger seg oppover, og fordi det glitrer av øynene dine. De vet selvfølgelig ikke hvorfor du er i så ekstra godt humør - og du trenger slett ikke å fortelle dem at det er fordi du hadde en liten smilesekvens foran speilet på badet ditt hjemme i dag morges, hvor du smilte mot speilbildet ditt - og fikk et smil tilbake.

Med denne lille hemmeligheten godt bevart i hjertet ditt, smiler du enda mer - til enda flere.. og så har du startet noe som gir ringvirkninger til mange. Og best av alt - du får alle disse smilene tilbake - fra mennesker som varmes opp innvendig av ditt smil, noe som vil få deg selv til å smile i flere dager bare ved tanken på dem.


Så SMIL til deg selv - og til verden!:)


Ha en fantastisk første dag i uke 7!


Hilsen konfliktlos <3

Kong Vinter er her ennå..

Vinteren er her ennå.

Vinteren er her ennå.. det er vakkert, kaldt, og jeg begynner å lengte etter våren. Mange har lengtet lenge. Helt siden desember vet jeg om flere som har lengtet.

De har lengtet etter sol...varme...og å kunne kjenne kroppene sine leve igjen. 

Jeg ser mennesker som står med ansiktene sine vendt opp mot solen. Noen sitter på verandaene sine, eller står utenfor jobbene sine og nyter sola de få gangene den dukker opp. Andre står på busstoppene og strekker seg for å få med seg alle solstrålene de kan - før de skal sette seg på bussen som skal ta dem til bestemmelsesstedet.

Folk er mere pratsomme når solen skinner, har dere lagt merke til det? Folk smiler, nikker - og sier hei, mye oftere. De unge mødrene får hjelp av unge menn til å løfte vognene sine opp på bussen, noen åpner dørene for hverandre - og noen veksler flere setninger med kassadama på RIMI. Det er vår i luften! Og det er deilig....

  

Jeg vet at jeg er en ihuga vinterfantast! Jeg elsker vinteren når den er her - akkurat som jeg elsker våren, sommeren - og høsten - når de kommer! Og jeg vet at det er mange som irriterer seg over at jeg er like glad i kong vinter - som i de andre årstidene.. Men nå kan jeg trøste dem med at nå er jeg også lei, rett og slett! Kanskje fordi jeg har gått på krykker siden 4.januar 2011? Eller kanskje fordi det har vært lenge mørkt uten snøen - som pleier å gjøre vinteren litt lysere og gladere?


Det spiller egentlig ingen rolle - lei er jeg i alle fall! Men jeg får ikke gjort noe med det, så jeg får kle på meg ekstra godt i morgen - og krype inn til solveggen i morgen, jeg også..og kjenne solstrålene varme ansiktet - og hele kroppen min...


Det blir deilig!


Ha en fin kveld alle sammen!


Hilsen Konfliktlos :)

Likevekt

Hei!


I dag har jeg skrevet et innlegg om likevekt i den andre bloggen min Mutterns blogg, og jeg tenkte jeg ville dele den her.


Ha en fin dag!


Hilsen Konfliktlos :)

http://muttern.blogspot.com/2012/01/likevekt.html

Den gode dagen..

Den gode dagen kommer ofte når du minst venter det. Min gode dag var i dag, dagen etter begravelsen for en veldig god venninne. Dagen i går var tung og vanskelig, og jeg trodde faktisk ikke at jeg kom til å orke å stå opp i dag.

Men det er da, når alt er mørkt og trist.. når livet føles håpløst og meningsløst...at det ofte skjer noe positivt. For meg var det positive som skjedde, at jeg - da jeg lette etter klær for å ha på meg på jobb, fant et nydelig skjerf jeg fikk av denne venninnen min til bursdagen min i fjor. Et orangerosa - hvis det finnes en slik farge - orangerosa - og hvitmønstrete, langt, deilig skjerf. Et skjerf som varmet, som oppmuntret - og som gjorde meg glad da jeg så det!

Akkurat som denne venninnen pleide å gjøre meg glad da jeg så henne. Og det var da jeg forsto at hun er med meg. I tankene mine, i ordene mine, og i gjerningene mine. Og jeg visste at det kom til å bli en flott og god dag for meg. Og det gjorde det.

Klienten min var fornøyd, jeg spiste lunsj med min yngste datter og med sønnen min - som kom hjem med et flyttelass fordi han skal til utlandet noen måneder. Solen skinte, og i kveld kom svigersønnen min innom en tur for å drikke kaffe.

Så, selv om jeg sørger over min gode venninne - så ble jeg så glad da jeg fant skjerfet jeg hadde fått av henne! Og, det at jeg hadde det på meg gjorde at jeg følte nærheten av henne mens jeg gjorde mine hverdagslige ting. Og det betydde veldig mye for meg at jeg fant det igjen akkurat nå. Akkurat nå når hun ble borte..

Sorg er veldig vondt og trist...men det behøver ikke å være det hele tiden. Venninnen min hadde ikke ønsket at vi skulle sitte igjen lammet av sorg, og ikke klart å gå videre. Hun ville ha ristet på hodet og sagt noe slikt som "hvorfor gidder du å sitte her å tenke på det som du ikke kan gjøre noe med allikevel? Det er bare sløsing av tiden din, det!" Så ville hun ha smilt litt strengt til meg, helt opp litt mere kaffe - og fortalt meg noe morsomt som jeg ville ha ledd av.

Jeg kjenner hennes nærvær fortsatt. Slik kommer det nok alltid til å være fordi hun har betydd masse for meg. Og jeg er takknemlig for å ha hatt et slikt menneske rundt meg som har betydd masse for meg. Selv om det gjør uendelig vondt å miste..

Så jeg håper at alle tør å være glad i noen, tør å holde sjelen sin åpen for å knytte bånd til mennesker rundt seg, enten det er sin egen familie, en kjæreste - eller en venn. For det positive og flotte man får i møte med et annet menneske, er verdt smerten som du opplever hvis du mister vedkommende. Det virker ikke slik da, men minnene blir aldri borte..og de gode opplevelsene sitter i kroppen din i lang, lang tid.

Ha en god kveld alle sammen!

Hilsen Konfliktlos.

Jungeldyret NAV

Når man har rundet 50, en alder som jeg virkelig kjenner er en god alder for meg, skjer det dessverre også triste ting rundt oss..


For få dager siden, tapte en god venninne kampen mot kreften. Hun var et flott menneske som jeg satte stor pris på, og jeg kommer til å savne henne veldig som venn, støttespiller og sparringspartner. Jeg tenker på mannen og barna hennes, som mistet sin kone og mamma så alt, alt for tidlig..og synes det er så uendelig trist at hun er borte.

Hvorfor får noen snudd livene sine opp ned på denne måten? Det er så dønn urettferdig synes jeg! Fra å være en livsglad og sprudlende person det ene øyeblikket - så blir man syk, sliten og maktesløs i det neste.. 


Vi har ingen sikkerhet for at ikke vi selv skal rammes av denne sykdommen, eller en annen alvorlig sykdom. Ikke har vi klagerett på kroppene våre heller.. og det er da jeg lurer på - burde man ikke forberedes fra man er ung - i hvordan man skal takle å komme i en slik situasjon? Jeg kjenner flere som er rammet av alvorlig sykdom, og noen av dem har ingen til å hjelpe seg med å finne ut av hvilke rettigheter de har - eller hvem som kan avlaste dem med alle bekymringene som de går med  - av både økonomisk art og i forhold til sykdommen og hva den gjør med deg..



Hvor henvender man seg egentlig? Hvem hjelper deg i jungelen av papirer og rettigheter som du har? Er det ok at alt dette blir en ekstra byrde - i tillegg til den du og familien din allerede har?


I Norge har vi det så godt, sier alle. Og jeg er enig i det. Vi har det godt. Så lenge vi ikke blir alvorlig syke, skadde, eller uføre. For blir vi det, så må vi i tillegg til å være veldig syke - dra på en reise ut i jungelen..en jungel full av utfordringer som vi ikke er forberedt på. Vi må ha med oss verktøy som vi aldri har lært å bruke..og vi må være ytterst forsiktige så vi ikke tråkker feil - for da kommer jungeldyret NAV og tar oss. Selv om vi ligger nede..


Sånn er det i Norge. Det sitter noen jungeldyr og passer på at vi ikke får det enkelt når vi først har havnet i deres klør..hvor de bestemmer alt en syke kan og ikke kan gjøre, og passer på at alt går riktig for seg for dem - i stedet for at de kunne sittet og jobbet for å finne ut av hvordan du som syk - kunne få all den hjelpen og oppbackingen du har krav på - uten at du behøvde å reise på en slik slitsom reise blant jungelens lover og regler som er forferdelig vanskelig å forholde 

seg til når du er syk og sliten, og behøver hvile og godt stell.

Mitt ønske for alle som er syke og sliter med å finne ut av ting - skal kunne ringe ett eneste telefonnummer hvor de kan legge av seg alle de ekstra byrdene, og så kommer det noen å ordner opp for dem - slik at de kan konsentrere seg om å prøve å bli friske igjen.


Ha en fin søndags ettermiddag alle sammen!


Hilsen Konfliktlos.

If tomorrow never comes...

Det er 5.januar 2012. 


Et helt nytt år har begynt  og et helt år har gått siden 5.januar 2011.


Har du merket det? Snart er det sommer igjen - og sommeren 2011 har i min verden knapt forsvunnet...

Tiden går og går...og den går ganske raskt også.. Noen ganger spør jeg meg selv om jeg har brukt tiden min godt nok? Godt nok for meg selv og de jeg er glade i? 


Var jeg helt til stede da døtrene min trengte et råd....lyttet jeg nøye nok til det sønnen min fortalte meg om jobben sin....har jeg gjort noe hyggelig for mannen min i det siste - og var jeg der nok for den gode venninnen min som sliter med sykdom?


Jeg vet ikke.. jeg håper og tror at jeg har prøvd å være der så godt jeg kan. Men jeg er ikke sikker. Jeg er ikke sikker på at jeg ikke kunne ha brukt tiden min annerledes. Det er godt mulig at noen der ute føler seg oversett eller glemt bort - og at jeg har løpt raskt forbi de virkelig viktige tingene i livet. De viktige tingene som kjærlighet og vennskap - og å virkelig være der for noen som trengte meg akkurat der og da..


Denne sangen får meg til å tenke på alle de jeg er glad i, og om de virkelig vet hvor glad jeg er i dem?


Som mormoren min den aller siste gangen jeg så henne. Liten og tynn i en alt for stor sykeseng med det hvite håret som en glorie på hodeputen. Hun forventet ikke masse av meg, bare at jeg var der som hennes eldste barnebarn. Og der og da - når hun holdt meg hardt i hånden og ikke ville slippe taket i meg...ønsket jeg at jeg kunne skru tiden tilbake til den gangen hun var på besøk flere ganger i uka. Den gangen vi lo og skravlet over diverse kaffekopper, og glemte tiden fordi vi hadde det så hyggelig. Jeg angret på alle de gangene jeg hadde hatt det for travelt i livet mitt til å holde de ukentlige avtalene våre fordi jeg skulle noe annet.. og ikke med en eneste mine, klandret hun meg for det.


Og da hun klemte meg hardt i hånden og fulgte meg ut sykehusdøra med de vakre, blå øynene sine - så visste jeg at jeg hadde betydd masse for henne - på tross av brutte avtaler, og jeg lovet meg selv at jeg aldri mer skulle bruke tid på uvesentlige ting som ikke betydde noe for meg - men heller på mennesker som jeg er glad i! 


Allikevel...tiden går..sorgen blekner - og sårene får skorper og begynner å gro. Og jeg ser meg selv løpe like raskt rundt omkring med bind for øynene igjen og igjen..


Det jeg var bevisst på den gangen - forsvant plutselig i all travelheten, og jeg må minne meg selv på det ofte. Det er så lett å løpe fra sorgen og savnet - og fra det som betyr noe i livet. 


Hvis jeg ikke stopper opp ofte nok og bevisstgjør meg selv om dette - kan det hende at jeg bruker masse av livet mitt på de uvesentlige tingene, slik at jeg sitter igjen og angrer som gammel - og det ønsker jeg jo ikke!


Så, når jeg opplever ting som minner meg på å stoppe opp litt, og når jeg tar meg tid til å kjenne etter inni meg hva som er viktig i livet mitt, så hender det at jeg skynder meg litt langsommere...og at jeg er der jeg ønsker å være til enhver tid. For korte perioder i alle fall.


Og jeg blir bedre på det hver dag - i perioder - før jeg sklir ut igjen.. 


Men jeg håper at jeg i løpet av 2012 har ryddet så god plass til alt som er viktig, sant - og nært, at de som er glade i meg virkelig merker det!


Og det samme ønsket har jeg for dere alle sammen. Lytt til denne sangen, gråt gjerne en skvett - og kjenn på hvem som er viktige for dere - og bruk verdifull tid sammen med dem!

http://www.youtube.com/watch?v=0SVbkvZYc6Y&feature=related

Ha en fin ettermiddag alle sammen! :)


Hilsen Konfliktlos.