Om å møte seg selv i døra..

I går - da jeg skrev innlegget: "Hvem bestemmer over din adventstid" skrev jeg om hvordan det føles når noen du er i nær relasjon til, kaster sitt stress over på deg. Noen vil kanskje si at ingen kan kaste noe over deg, men billedlig sett - så føles det nøyaktig slik noen ganger..

Og - det var da jeg satt på cafè med mine to døtre og spiste lunsj i dag - at jeg møtte meg selv i døra - rett og slett! 

Vi sitter og koser oss med te og tunfisk salat, da min eldste datter på 25, spør meg om jeg har skrevet noen nye innlegg i mutterns blogg. Mutterns blogg ( muttern.bloggspot.com )er min andre, litt mer private blogg hvor jeg skriver om det å være mutter til voksne barn - og andre ting en mutter opplever i hverdagen.

Vel, jeg hadde postet innlegget "Hvem bestemmer over din adventstid" på begge bloggene mine  og hun begynte å lese høyt for lillesøsteren på 23. Hun leser med et stort smil rundt munnen.. Flott, tenker jeg - hun liker bloggen min (hun jobber som journalist  og er ganske kritisk til hvordan vi andre i familien formulerer oss skriftlig) - så jeg tror smilet hennes kommer av at jeg har skrevet noe bra. Det er først da begge to brister ut i latter og nesten holder på å falle av stolene sine - at jeg forstår hva de ler av. 

De ler av meg som har skrevet om advent- og julestresset moren min kaster over meg. Og jeg vet veldig godt hvorfor! De ler fordi de opplever meg på nøyaktig samme måten som jeg opplever moren min. Kanskje ikke når det gjelder advent og jul - for da stresser jeg lite, men når det gjelder alt fra om de bruker lue (de er 23 og 25 ) - til om de har husket å kjøpe pepperspray til å ha med seg på byen -  og for ikke å snakke om alt maset jeg har utsatt dem for om mangel på mineraler og vitaminer i årenes løp..

Og jeg ler like så godt med, for hva ellers kan jeg gjøre? Jeg ler  - og innser at jeg må feie for min egen dør før jeg feier for andres. Samtidig er jeg glad for at døtrene mine -  og sønnen min for den sakens skyld påpeker slike ting for meg. For jeg er jo hverken perfekt eller feilfri - i likhet med de aller fleste andre... og jeg må ærlig innrømme at det gjør godt med en god latter - selv om det er meg vi alle tre sitter og ler høyt av :)

Så, jeg ønsker dere alle en fortsatt god advent - med eller uten feil og mangler!

Hilsen Konfliktlos :)

Hvem bestemmer over din adventstid?

I dag er det 7 desember. Noen - og jeg sier ikke alle -  løper rundt og stresser hverandre opp - livredde for at de ikke rekker å bli ferdige til jul.


Det at noen gjør det - påvirker oss andre som har bestemt oss for at vi selv ønsker å ha en avslappende og magisk adventstid hvor andre ting enn travelheten står i fokus.


Selv fikk jeg en telefon fra en slik person for et par dager siden. Denne personen står meg nær, og er selvfølgelig moren min. Samtalen forløp omtrent slik: "hei, det er meg. Har du husket...? jeg så at det var tilbud på ditt og datt i den og den butikken! du må forte deg hvis det ikke skal bli utsolgt. fikk du ordnet det du vet? ja, for det er bare på mandager du kan.. og du trenger ikke å stresse til jul vet du, du kan bare ...bla..bla..bla..vaske..bla...rense..bla...bla...ikke kjøpe dyre ting..bla..bla...bla..." og - har jeg ikke vært stresset fra før av, så kan det veldig godt hende at jeg blir det nå :)


Jeg kommer til meg selv, stående med telefonrøret i hånden - litt langt ut fra øret.. Jeg har sluttet å lytte, jeg vet hva som kommer - det kom i fjor, i forfjor - og alle de ca 34 årene som har gått siden jeg flyttet hjemmefra..


Fristelsen er stor til å rope: Ja, da mamma!!! Jeg hører hva du sier, du har sagt det minst 34 ganger før.. Men jeg tar meg raskt i det. Dette er hennes måte å organisere alle dagene til jul på. Hun kan få lov til å være akkurat som hun er. Jeg må bare skjerme meg litt, slik at alt hun sier går ut av røret og forbi meg. Ikke inn i mine tanker, mine planer, og setter seg fast i min kropp. Det er vanskelig, men det går an..


Dette er hennes stress. Før var det også mitt stress..men de gangene jeg klarer å "lytte" uten å protestere, før jeg avslutter samtalen med et lite smil, og med å forsikre henne om at det går helt fint med meg i disse juleforberedelsene - så sitter jeg igjen med godfølelesen av at dette er mammaen min som jeg er veldig glad i. Som jeg noen ganger har lyst til å vri halsen av - når hun er i sitt mest oppspilte hjørne - men som er en så stor del av livet mitt, at jeg vet at den dagen hun ikke er blant oss lenger - så kommer jeg til å savne henne veldig. 


Alle hennes formaninger, hennes - til tider irriterende måte å avbryte meg på når jeg snakker, hennes "velmente" råd om ditt og datt - og hennes evne til å få meg til å føle meg som ei lita skolejente.. alt dette er deler av livet mitt. Det er fakta. Og jeg kan ikke forandre moren min, for moren min er som hun er - og jeg kan velge om jeg ønsker å ta til meg det hun sier eller ikke.


Det er mange som har foreldre som ikke lever lenger, og som allikevel er styrt av disse foreldrenes holdninger og forventninger til seg selv. Den dagen du klarer å se at dine foreldre er preget av sine foreldres holdninger og forventninger til seg, som foreldrene deres igjen er styrt av sine foreldres holdninger og forventninger til seg - så har du trådt ut av barndommen og inn i din helt egen voksenverden. Hvor du - og bare du har ansvar for å leve på den måten DU ønsker - og å bestemme nøyaktig hvordan DIN verden skal se ut. 


Det er bare du som bestemmer om du skal stresse til jul eller ikke. Det hjelper ikke å si at du må ditt og datt - for når alt kommer til alt, og du tør å svare ærlig: hvem sier at du MÅ alt du føler at du må i forhold til julen - i livet generelt?




Jeg ønsker deg en riktig god advent - på den måten som bare DU ønsker at den skal være <3






Hilsen konfliktlos.

En julekalender til ettertanke...

Julen er en gledestid for noen, og en trist og vanskelig tid for andre. Det har jeg ofte opplevd da jeg jobbet som lærer, at noen barn og unge går rundt med stjerneøyne som glitrer mer og mer jo nærmere dagene går mot jul, mens andre blir mer og mer lute i holdningene sine - og øynene - som før av og til kunne glitre litt, blir mattere og mattere dag for dag.. Dette er trist å være vitne til. Og det gjør noe med deg som menneske å se hvordan noe som for noen kan være fantastisk og gjøre noen så inderlig glade... bare er en stor vond klump i magen for andre. For de som har det bra - som barneombudet sier her i luke to i Unicef's julekalender - blir jul noe som gjør at de får det enda bedre..og for de som ikke har det bra, blir den enda vanskeligere.. nettopp fordi julen er tiden for de nære relasjoner i familiene. Og er de nære relasjonene gode, oppleves de som enda bedre når man har god tid til å være sammen. Det motsatte skjer når de nære relasjonene er dårlige. Og de som lider aller mest pga dette, er barn og unge. Fordi de må være midt oppi det som skjer med de voksne - uten å ha mulighet til å trekke seg vekk...og uten å ha mulighet til å skape rom for å gjøre de hyggelige tingene som hører til i adventstiden og i jula.. Og ikke minst - uten å ha masse bekymringer over hva som skjer rundt dem som de ikke har mulighet til å gjøre noe med.

Så jeg håper alle vi som elsker jul og adventstiden kan se rundt oss, og gjøre noe for minst en som har det vanskelig i denne tiden. Det er ikke så mye som skal til..ofte er det nok at du bare ser.

For - som en som ble intervjuet på frokost tv sa her om dagen, han hadde en lærer som så at han hadde det vanskelig - og som sa det. Og det var igrunnen nok for ham.. Det sier meg at det ikke er mye som skal til for å glede noen som ikke har det så bra, og at vi som har overskudd selv - gjerne kan dele rundt oss av gode klemmer og gode ord. Det koster så lite, og det betyr så enormt mye!

God advent til dere alle!

Hilsen konfliktlos :)

http://www.denene.no/?luke=

1 desember og adventstid!

Det er rart hva som skjer når man deler ting åpent med hverandre.. Når jeg skrev det forrige innlegget mitt, sendte jeg det også til en god del mennesker som jeg kjenner eller vet hvem er  - fra ulike fora. Og plutselig fikk jeg mange tilbakemeldinger både på facebook og på e-post hvor de som skrev til meg delte sine historier med meg. 


Det var dette jeg håpet på, og virkelig ønsket med denne bloggen - at noen kunne kjenne seg igjen, og faktisk føle at det var nyttig å lese det jeg skrev. Enten fordi de kunne identifisere seg i det jeg skrev for sin egen del - eller for andres.. Uansett så fikk jeg en haug med tilbakemeldinger om at dette er noe vårt samfunn trenger. Nemlig å tørre å være åpne og ærlige mot hverandre.


Jeg sier ikke at vi skal brette ut hele privatlivet vårt i det offentlige rom. Men jeg tror virkelig på åpenhet, ærlighet - og at janteloven skal ut av samfunnet vårt en gang for alle! 


Ha en riktig god natt alle sammen! Ha en magisk adventstid hvor du kun er deg selv - mer enn bra nok - akkurat som du er! Fordi bare du er du! :)

Hei og velkommen til Konfliktlos!

Hei, jeg er Konfliktlos! 
Jeg har laget denne bloggen fordi jeg ønsker å skrive litt om hva jeg arbeider med og hvordan det har seg at jeg har valgt meg et så konfliktfylt navn som yrkestittel og på hjemmesiden min. I over 20 år har jeg arbeidet med barn, unge og voksne - først som assistent i skolen, så som lærer, og så etterhvert både som lærer og konfliktlos. En stor del av arbeidsdagene mine som lærer, har vært å megle mellom elevene mine - enten det har vært i 2 klasse, på ungdomsskolen - eller i videregående. Ofte i forbindelse med at noen har blitt mobbet, har følt seg utenfor, eller har hatt problemer hjemme med foreldre eller søsken. Jeg har også jobbet med private bedrifter i forhold til arbeidsrelaterte konflikter. Derfor falt navnet konfliktlos ganske naturlig på plass, da en på Næringssenteret foreslo dette navnet for meg - basert på hva jeg faktisk har arbeidet mest med som yrkesaktiv, nemlig konflikter. 


Jobben min består heldigvis ikke bare av konfliktstoff :) Den består masse av veiledning, motivering - og mange spennende møter med flotte personer! Og verktøyene mine er mange - og ulike - og brukes individuelt fra person til person. Noen av dem kan jeg nevne her: musikk, drama, avslapping, yoga, fokus på pust, meditasjon, reading, samtaler, kurs - og teknikker for å bryte fastlåste mønstre. 


Jeg er utdannet lærer med hovedvekt på dramaturgi, dramapedagogikk og teater, musikk, og historie. Videre har jeg tatt flere kurs i alternative behandlingsformer. Skoleåret 2010 til 2011 gikk jeg på Astarte education/Engleskolen i Oslo hvor jeg lærte meg reading. Jeg har også hatt 51 klienter som readinglærling og er nå ferdig utlært readingterapeut.


De siste tre årene har jeg jobbet lite fordi jeg har hatt alvorlig hjertesykdom. Derfor har jeg lyst til å dele noen av tankene mine rundt det å være frisk og i full fart det ene øyeblikket - for så å havne litt "utenfor" samfunnet og verden generelt i det neste. Det gjør noe med selvtilliten din, og følelsen av å høre til. Og det er en god, allikevel dyrekjøpt erfaring å ta med seg i arbeidet videre med mennesker.


Så hvis dere har lyst til å være med en tur og følge meg videre på veien tilbake til yrkeslivet, så deler jeg gjerne erfaringene mine med dere - fordi jeg virkelig vet hva det vil si å falle utenfor på mange måter, og hvordan det er å stå og føle seg totalt mislykket og alene - samtidig som man har ansvar for ikke å svikte barna sine, partneren sin, klientene - og alle andre som stoler på deg og forventer at du stiller opp slik du alltid har gjort, både privat  - og i arbeidslivet.


Det har vært en tøff kamp. Jeg har kjempet den alene. Og - da jeg holdt på å gi opp og slippe taket.. ble jeg godt ivaretatt av de menneskene som betyr mest for meg i hele verden, nemlig barna mine og mannen min. De reagerte først med fortvilet irritasjon da jeg ikke lenger klarte å stille opp for dem, og etter å ha lagt alle kortene på bordet om hvor syk jeg var, og hva det gjorde med meg som menneske å ikke klare å fungere optimalt som jeg alltid før hadde gjort... så sto de der - alle fire. Støtt ved min side, og viste meg at det jeg har gitt dem av kjærlighet i mange år - kommer tilbake til meg som en omfavnelse som løfter meg og støtter meg, slik at jeg langsomt kan komme tilbake til samfunnet og verden igjen.


Jeg sier ikke at det er lett. Det var mange harde kamper, og jeg måtte jobbe masse for å i det hele tatt innrømme at jeg ikke klarte alt alene. Og fra det øyeblikket jeg turde å innrømme at jeg ikke var et overmenneske, og at kanskje det denne gangen var meg som trengte å få støtte og hjelp - og ikke omvendt, begynte livet å legge seg sakte men sikkert på plass igjen. Det kom ikke på plass med et knips. Og jeg sier ikke at det var enkelt. Jeg sier bare at det går an. Og fordi jeg har opplevd at mange av mine klienter, og mange av elevene mine også har hatt sykdom og andre ting å streve med i hverdagen -  så fikk jeg lyst til å skrive denne konfliktlosbloggen hvor jeg viser dem og dere - at alle kan ha slitsomme hverdager - og at selv om man virker som om man takler alt her i livet, så er det slett ikke sikkert at det er slik...


For selv konfliktloser er bare mennesker!


Og slik er det med alle yrkesgrupper. 


Vi er alle bare mennesker som kan møte store hindringer i livet. Og først når vi innser at det er for vanskelig å takle problemer og sykdom helt alene. Først når vi tør å stå åpne og nakne foran medmenneskene våre... først da kan vi klare å slippe taket i alt som føles slitsomt og tungt - og det er da vi er på vei mot en bedre hverdag.


Dette gjelder alle problemer og sykdom - selv den uhelbredelige..


Fordi det er først når vi slipper taket i frykten og kontrollbehovet at knutene vi har inni oss kan løses opp, og vi bare kan være... akkurat her og nå.


Og det er en deilig følelse!


Så jeg håper dere som har lyst følger meg på denne bloggen - og jeg vil gjerne ha spørsmål og forslag om temaer  - slik at vi alle kan gi hverandre tips om hva som fungerer og ikke fungerer i ulike situasjoner.


Ha en flott adventstirsdag!


Hilsen konfliktlos :)