Nakent og ærlig!

Jeg er ikke så glad i å se på tv, rett og slett fordi jeg ikke synes det er så mye som er verdt å se på, men i går ble jeg sittende og følge med på programmet "Hver gang vi møtes" - et program som jeg har sett et par klipp av før, og som jeg liker på grunn av at artistene som er med, er flotte, jordnære og varme mennesker. 

Gårsdagens hovedperson var Lene Marlin. Og hun var befriende ærlig og bød på både tårer og latter. Et helt ekte menneske, rett og slett!

Jeg vet ikke om Lene Marlin selv er klar over det, men måten hun framsto på tv i går, uten glitter og stash, kun med seg selv og fortellingen hennes om hvordan alt bare ble mørkt etter at hun hadde oppnådd ekstrem suksess som pop artist rundt omkring i hele verden - ga nok andre mennesker, både artister og oss andre helt vanlige - noe å tenke over i hverdagen vår. For - uansett hvem du er , eller hva du jobber med - så kan du risikere å møte veggen. Du kan risikere å ikke orke annet enn å sitte inne i ditt eget hjem, livredd for å gå utenfor døren - i frykt for å møte andres krav og spørsmål. Og ikke minst - andres dom over deg. Dommen som oppstår når du ikke orker hverken å levere eller å prestere mer... rett og slett fordi det er helt mørkt. Du har ikke kapasitet til annet enn å sove, hvile - eller å sitte helt i fred med dine egne ting...

Som for eksempel da Lene Marlin vant en ærespris fra Tromsø kommune, og ikke orket å hente den. Da ble hun beskyldt for å være arrogant.Tv seerne ble vist et avisutklipp hvor blant annet, sambygdingen og artistkollegaen Jørn Hoel hadde uttalt seg negativt om henne. Ingen forsto at det var fordi hun ikke orket... og det er absolutt ikke vanskelig for oss å forstå hvorfor hun valgte å ikke gå ut når det var en slik hets rundt henne som person. Når til og med andre artister, som man skulle tro visste noe om forventninger og press - uttale seg negativt i pressen om hvorfor hun ikke hentet den...

For hun lot slett ikke være å hente den fordi hun var arrogant, eller høy på pæra. Eller fordi hun ikke ønsket å hente den! Hun lot være å hente den fordi hun ikke orket... fordi hun hadde angst for å gå utenfor husets fire vegger... og angst for å møte noen som skulle ha noe av henne.

Og - alt hun hadde gjort seg skyld i, var å være en fantastisk flink låtskriver og sanger...og ut av det at hun ikke orket å følge opp kravene og kjendispresset - så diktet folk opp historier om henne...

Det er bra at en så flott og herlig dame som Lene Marlin står fram og viser angst, indre uro og kaos - et ansikt. Det er tøft og modig gjort, og det er utrolig viktig! Viktig fordi at vi - ved å få lov til å ta del i hennes historie, kan vite at mennesker noen ganger går i hi - rett og slett fordi de ikke orker dagens og samfunnets press. 

Det er flott at hun står fram på denne måten og forteller om hvordan det var for henne. For når selv hun som har vært både berømt og vellykka - kunne havne i en slik situasjon, så kan hvem som helst andre gjøre det også... Og det at hun står fram med denne ærlige fortellingen om hvordan det var for henne å se mørket - kan faktisk gjøre noe med måten andre ser på seg selv hvis de opplever noe liknende.

Det kan også gjøre-  at du - hvis du blir mer og mer sliten, mer og mer redd for å treffe mennesker på gata, i butikken osv - mennesker som du føler krever noe av deg...enten de gjør det eller ikke, eller at du - hvis dagliglivet ditt butter mer og mer imot - kanskje til slutt stopper opp og stiller deg selv noen av disse spørsmålene:

• er dette virkelig det jeg ønsker meg av livet?
• er det jeg må igjennom hvis jeg fortsetter i samme retning som jeg nå gjør,verdt forsakelsen det er å ikke ha full råderett over mitt eget liv?
• hvor lykkelig blir jeg på sikt av å gjøre dette?
• skal jeg velge å fortsette på samme vei - eller å gå  i en helt annen retning?
• hvor lenge er det før jeg er totalt utslitt, utbrent eller alvorlig syk som følge av at jeg ikke tar meg selv på alvor?
• hva er det verste som kan skje hvis jeg velger noe annet?

Disse spørsmålene kan gjelde jobb, skole, familieliv, eller kjærlighetsforhold. Det gjelder alt som gjør at du føler et negativt press, som tapper deg for krefter, eller som gjør deg langvarig sliten og deprimert!

Hvis du går på en vei hvor alt kjennes tungt og vanskelig - så er du sannsynligvis på feil vei... og hva som skal til for at du kan gå en annen vei - er det kun du selv som vet. Helt innerst inne...

Spørsmålet blir om du orker eller tør å gjøre det som skal til for å skifte retning. Gjør du det - så tror jeg at du kommer til å få det veldig bra. Selv om det kan være tøft med en gang, så tror jeg at du kommer til å få det veldig godt på lang sikt.

Hvis du ikke orker eller tør å skifte retning når du selv merker at du er på feil vei - så kommer det sannsynligvis til å bli like mørkt hos deg, som Lene Marlin fortalte på tv at hun hadde hatt det. Du kan komme til å møte veggen, rett og slett. 

For det er det man gjør når man ikke lytter til signalene fra kroppen. 

Og hvis man velger å ikke lytte, slik at man til slutt møter veggen, så får man en mye lengre vei å gå etter at man har sett mørket - enn man ville hatt hvis man tok signalene på alvor når man først merket dem. Hvis man valgte å stoppe opp så fort man kjente at man gikk over sin egen grense for hva man orket, eller å kjenne på - hva som er dine egne forventninger - og hva som er alle andres... For noen ganger tror vi at andre forventer mer av oss enn de gjør - og til syvende og sist, så er vi ofte selv - våre egne verste dommere og slavedrivere...

Noe annet som var flott i dette programmet, var de andres respekt for Lene Marlins historie. Det var en god og varm stemning rundt bordet, Lene Marlin ble møtt på det hun fortalte med respekt. De andre tok henne på alvor, og hun fikk fram både gråt og latter hos de andre deltakerne. Det var godt og flott å se! Slik ønsker og fortjener  alle mennesker å bli møtt, med varme, respekt, forståelse - og nærhet, som her med klemmer, smil og forståelsesfulle nikk. Her var det ekte, hjertevarme mennesker - noe som ikke er hverdagskost på tv.

Jeg ønsker Lene Marlin lykke til på sin nye vei! Og deg også - hvis du er på feil vei - og velger å skifte retning...

Vi trenger slike flotte, modige - og ikke minst ÆRLIGE damer som Lene Marlin til å fortelle oss om hvordan det føles når alt er mørkt. Noen av oss vet det fra før av - og da kan det være greit at vi blir minnet på å stoppe opp og å lytte til kroppen vår og ikke minst til hjertene våre... og andre av oss vet ikke hvordan det er, og da er det flott å få et lite innblikk i det, slik at vi ikke dømmer hverandre når noen av oss ikke kommer i selskaper, møter på foreldremøter, orker å komme på jobben - eller å hente en ærespris!

Ha en flott søndag alle sammen! 

Hilsen Konfliktlos.

God morgen!

God morgen! 

I dag er det fortsatt helt mørkt klokka 07.55. Her på Nøtterøy regner det underkjølt regn, gradestokken står på 0, og det knaste under føttene da jeg var ute en tur tidligere. Det lukter vår selv om det fortsatt er vinter, og for hver dag går vi mot lysere tider. I løpet av 4 minutter, har det lysnet mikroskopisk - og livet er herlig akkurat som det er. Her og nå. I dette øyeblikket. Det er en god følelse, og jeg sender følelsen videre når jeg ønsker dere alle en riktig GOD dag! Nyt de gode øyeblikkene... de er her hvis du vil se dem :) 

Hilsen Konfliktlos.

Godt Nyttår alle sammen!

2012 er over, og den første dagen av et nytt år har startet. Vi er allerede noen timer inn i året 2013.

 Julepynten skal snart pakkes bort, og tilbake er bare minnene om vakre grønne juletrær pyntet med julekuler i rødt, gull, og sølv -  og kanskje litt glitter.

Her hvor jeg bor, har all snøen som lå som et vatt-teppe over mørke gater, jorder, skog og hager regnet bort natten til det nye året - og solen skinner strålende - som for å vise at det nye året blir lyst og godt!

 

Uansett hvordan året 2012 har vært for deg, så er det nye året 2013 et år som starter i dag. Årene før 2013 er ikke lenger. Alt er friskt og nytt!

 Takk til året som var, og velkommen til det nye!

Hver eneste dag er en dyrebar gave, og hver eneste dag er en ny start på resten av livet ditt.

 Jeg håper 2013 blir et flott år for deg og dine!

                        Ikke glem magien i det å leve!

Jeg håper at dere alle har hatt en god og fin jule-feiring, og at dere trer inn i det nye årets første dag med ro og glede i hjertene deres!

Ha en flott 1.nyttårsdag!

Hilsen Konfliktlos :)

God jul til deg og dine!

Om fire dager er det juleaften. Et barn er født i Betlehem for noen... For andre handler julen om noe helt annet. Og uansett hva din juleaften handler om, så håper jeg at den blir riktig fin! Jeg håper at barneøyne vil skinne, at gamle mennesker vil sitte og nyte, og at alle dere andre vil ha fred i sjelen og glede i hjertene deres.

Det er en tid for alt. Julen er for meg tiden for fred og harmoni. For stille, varm glede. For smil og latter, ettertanke og godhet. Til alle jeg møter på min vei.

Også til de jeg ikke møter, men som bor i hjertet mitt. Dere er alltid med!

Med denne vakre sangen av og med Peter Jöback, med Sissel Kyrkjebø, sier jeg riktig god jul alle sammen!

http://www.youtube.com/watch?v=q6MGdPlq31A

Skyarna faller, på gammal som ung

Vårvinterns himmel faller så tungt
Och alla söker något att hålla sig i
Med hjärtan som viskar: "gå inte förbi"

Ute på veien, i snøblandet regn
Ett steg till grensen och tusen vill hjem
Hun venter på noen från en helt annen tid
Hjertet står skrevet: "gå ikke forbi"

Innanför murar står klockorna still
Han fick hela världen och månen därtill
Ingen är så lycklig, och ingen så frid
Men hjärtat det flämtar: "gå inte förbi"

Barnet som slumrar, så nära inpå
Att ingenting ont eller hotfullt kan nå
Lämna nu drömmen och vakna till liv
Med blickar som säger, gå inte förbi, ooh

Ooh, nånstans där borta, en bit längre fram
Finns dagar som lovar en varmare famn
Och du vet var jag finns, och låt inte bli
Du får inte gå nu, gå inte förbi, ooh

La la la la la la la la la la la la la la la

Ooh

La la la la la la la la la la la la la la la

Du får inte gå nu, gå inte förbi
Du får inte gå nu, gå inte förbi

Hilsen Konfliktlos.

Snart jul!

Det er snart jul! Noen elsker julen - mens andre ikke er overbegeistret for den. For noen av dere, er det kanskje den aller først julen siden en av dine nærmeste ble alvorlig syk, eller døde... det kan være din først jul som singel etter et brudd - eller det kan være en annen årsak til at du ikke hverken orker eller klarer å ha det godt når alle andre forventer at du skal ha det.


Kanskje er du et barn, eller en ungdom som opplever at foreldrene dine bruker julehøytiden til å krangle om hvem dere skal være hos - eller - foreldrene dine bruker kanskje julen til å feste og ha det gøy selv - uten tanke for hvor skremmende dette kan oppleves for deg som er nødt til å være midt oppi det.

For andre, kan det hende at julen er magisk! At du synes at dette er en fantastisk koselig tid med familie og venner. En tid der samholdet og kjærligheten blir enda sterkere enn vanlig fordi man har tid til å kose seg, tid til å ha gode samtaler rundt et bord med god mat og drikke - som nødvendigvis ikke inneholder alkohol.

Noen bruker høytiden til å komme nærmere sin Gud, og det de tror på. De går i kirken og blir oppfylt av glede over å høre Guds ord. Mens andre tror på en annen Gud - og feirer ikke julehøytiden i det hele tatt. Og mange liker egentlig julen, men de har ingen å feire den sammen med - og derfor blir julen noe de gruer seg til fordi de blir sittende alene mot sin vilje på denne dagen hvor de fleste liker å komme sammen med sine kjære.

Andre igjen - velger selv å sitte alene. Noe fordi de liker best å være alene, selv om de nok er i mindretall - mens noen aldri blir fornøyde, de er kanskje bedt flere steder men klarer ikke å velge - eller de sette så høye krav til andre - at ingen er bra nok for dem å være sammen med. Og av og til er de i en konflikt med noen, og de makter hverken å strekke ut - eller å ta imot en utstrakt hånd som blir gitt til dem. Og slik velger de heller å sitte alene i julen framfor å dele den med noen.

Og - for noen - så er det faktisk misunnelse som gjør at de velger å sitte alene. Misunnelsen over at andre er lykkelige og glade, og over at andre har noe de selv ikke har...

Uansett - så vandrer vi alle sammen rundt på jorden sammen! Vi er på jobben sammen, på skolen sammen - og på kollektivtransport sammen.Vi bor i samme hus som noen, i samme oppgang, vi går på gata sammen, og i butikker sammen. Eller - kanskje helst ved siden av hverandre! Men vi er alle sammen eller i samspill med andre i løpet av dagen - så sant vi ikke bor alene på en øde øy, eller langt ute i jungelen - og derfor er vi - enten vi liker det eller ikke, nødt til å forholde oss til hverandre i mer eller mindre grad!

Og, med alle de ulike ståstedene i forhold til julehøytiden, og alle de ulike motivene for å feire eller ikke å feire jul - så kan oppstår det ofte diskusjoner om hva som er riktig eller galt i måten vi velger å feire - eller å ikke feire denne høytiden vår på.

Det kan være lurt å tenke på at din måte nødvendigvis ikke er bedre enn andres - og at din irritasjon ikke trenger å gå utover andre. Hvis du ikke liker å feire jul, eller du synes noen bruker for mye penger eller tid på denne høytiden - så ikke glem at du selv har ting som du velger å bruke din tid og dine penger på. 

Du trenger slett ikke - fordi om du selv hater eller ikke liker julen - å ødelegge for de andre som gleder seg!


Og - kanskje du kan spørre deg selv hvordan det at andre bobler over av utilslørt glede over jul - egentlig ødelegge for deg? Like lite som det at noen klager på julen kan ødelegge for de som elsker den.  

Jeg tror det er mange som burde spørre seg selv om hvorfor de hater at andre er positive og gleder seg over julen. Det er viktig å tørre å ta et dypdykk inn i sin egen sjel, for å spørre seg selv hvorfor man ikke liker at andre er glade, og hvorfor man må benytte enhver anledning til å kommentere noe negativt når andre er glade for noe du selv ikke liker.

Det er mange barn, unge - og kanskje eldre - som ikke kan velge hvordan julen deres skal være. Og det er mange som har sorg over å ha mistet noen i sykdom eller i ulykker. Og så har vi de fattige, de har heller ikke noen valg i hvordan de skal feire jul. Særlig ikke de med små barn. Men hva med alle de andre? De som bestemmer over sine egne liv? De  - som, på tross av at de kan ha hatt dårlige opplevelser i barndommen eller i ungdommen, har mulighet til å velge annerledes? De som ofte velger å sutre og å klage - gjerne foran barna sine, om den andre parten av et avsluttet ekteskap - eller om naboen, familiemedlemmer eller venner? De som har vært utsatt for personlige fornærmelser av ymse slag - fornærmelser som de ofte dyrker, og som de overhode ikke ønsker seg ut av fordi de liker å være i offerrollen... De har valg! Og ofte trenger de at noen forteller dem det. Og - som regel kan takken for å gjøre andre oppmerksomme på at de sitter fast i en selvmedlidende gjørme, være et voldsomt raseriutbrudd. 

Men har du flaks, så forstår vedkommende etterhvert at du sa det av godhet eller av kjærlighet til vedkommende. Fordi du bryr deg. For ellers hadde du nok heller latt være. Og sluppet raseriet og irritasjonene fra vedkommende som ble gjort oppmerksom på at de satt fast i noe negativt som ødela for dem selv og for andre...

Jeg ønsker dere alle en riktig god tid før jul! Midt i travelheten og stresset, kan du kanskje - hvis du ikke liker julen stanse og tenke over hvorfor du ikke gjør det?  Og - når du har funnet det ut, så har du valget mellom å gjøre livet surt og ubehagelig for både deg selv og andre som faktisk liker denne høytiden - eller å kanskje prøve å snu litt på tankegangen din, slik at du selv kan ha det hyggelig med menneskene rundt deg - selv om det snart er jul!

Og - da snakker jeg ikke om deg som har en dyp sorg, som er syk, fattig - eller som faktisk er så gammel at alle dine er borte. Jeg snakker om deg som er negativ fordi du faktisk VELGER å være det!

Ha en riktig god førjulstid alle sammen - både du som liker jul, og du som ikke liker den :) Hilsen Konfliktlos.

Om skam.

I dag har jeg lys til å komme med et lite hjertesukk om skam. En sykepleier gir ut sensitiv informasjon om morgenkvalmen til Hertuginne Kate til to radioverter som påstår å være nære pårørende til Hertuginnen - og tar deretter sitt eget liv 

- muligens fordi skammen over å ha utgitt sensitiv informasjon - ikke er til å bære... Dette er fryktelig trist... trist fordi det fortsatt finnes mennesker som skammer seg så mye over å gjøre menneskelige feil. - at de velger å ta livet sitt framfor å leve med det. 0g trist, fordi noen mennesker mener at det er underholdende å lure folk på denne måten - og heller ikke tenker over de grufulle konsekvensene det kan få... For publikum, er det en døgnflue, de leser eller hører om dette - og i neste øyeblikk er det glemt. Men - vi vet ingenting om hva som skjedde inni hodet på sykepleieren da hun tok det valget hun gjorde. Vi vet ingenting om bakgrunnen hennes, hvilken plass hun hadde blant familie og venner - eller hvilke verdier hun sto for. Derfor burde vi alle tenke over om vedkommende vi har lyst til å tulle med, eller å slenge kommentarer til - tåler det vi tenker å gjøre eler å si, for det du og jeg kanskje ikke tenker over en gang - kan såre et annet menneske slik at livene deres blir ødelagte.

Det er ikke slik at man skal leve livet sitt basert på at man må passe på hva man sier og gjør hele tiden - men det kan være lurt å ha visse retningslinjer for hva man gjør og sier - eller ikke gjør og sier, til hverandre.

Alle ønsker å bli behandlet med respekt. Og det var respektløst å lure noen til å gi ut sensitiv informasjon om en pasient på radioen. Det at det var Hertuginne Kate, gjorde saken enda verre - i og med at hun er en offentlig person.

Det kan også være greit å huske på at de færreste liker å bli tullet med på denne måten, og at noen kan ta det langt mer ydmykende enn andre. Trist lesing synes jeg... og noe å tenke over i hverdagen - i forhold til hvordan man behandler familie, venner - klassekamerater eller kolleger. 

Noen unnskylder måten de behandler andre på med at de bare er sånn, eller at de ikke mente det de sa eller gjorde - men i og med at den som sier eller gjør ting, er en sender - og den som mottar er en mottaker, og at disse to ofte kan ha ulike verdigrunnlag, og ulik bagasje med seg - så lønner det seg å prøve å trå varsomt. Rett og slett fordi du ikke aner hva du utløser i andre mennesker dersom du tuller, eller slenger litt med leppa... Ha en fortsatt god kveld! Hilsen Konfliktlos. :)

http://www.vg.no/rampelys/prinsebryllupet/artikkel.php?artid=10063925

Tilgivelse...

Tilgivelse er et stort ord. Stort og viktig!

For hva er egentlig tilgivelse? Er det å si unnskyld? Er det å tenke på noen som har gjort deg vondt med nye øyne? Eller, er det å skvære opp og gå videre? 

Hvorfor er det så lett for noen å tilgi, mens det for andre er fryktelig vanskelig? Og - hvorfor kan noen tilgi store, grove overtramp og overgrep - mens andre bærer nag og dyrker hat over små ting som andre ikke ville ha reagert på en gang?

Hvis man har vært utsatt for urett - noe de aller fleste av oss mennesker har flere ganger i løpet av livene våre, så er det bar vi selv som kan velge om vi ønsker å tilgi de som har gjort oss urett eller ikke. Ofte kan uretten være liten - og vi kan bære den med oss som om den var en krystallbolle som vi nødig ville slippe i gulvet. Vi kan pakke den inn i masse bomull for at den ikke skal knuse - og det vi egentlig gjør, er å gjøre oss selv vondt ved å holde fast på gammel urett som vi mener noen har begått mot oss. Kanskje har noen begått en stor urett mot oss også - og det kan være på sin plass å ikke ønske å tilgi vedkommende... men - tro det eller ei -  så er det faktisk ofte de som noen har begått et stort og alvorlig overgrep eller en stor urett mot - som er de flinkeste til å tilgi! 

Er det ikke rart? De som har opplevd at noen har gjort dem fryktelig vondt, er ofte de som strekker ut hånden og tilbyr tilgivelse. Mens de som har blitt alvorlig fornærmet for en ikke fullt så alvorlig urett - velger å bære på hat og nag i det uendelige...

Det finnes selvfølgelig ting som man aldri klarer å tilgi! Alvorlige overgrep, maktmisbruk - og ondskapsfull manipulering er noen av de tingene som kan ødelegge et menneske så masse at han eller hun ikke hverken klarer eller ønsker å tilgi vedkommende som har gjort grusomme ting mot en selv eller noen man er glad i.

Da er det ikke rart at vedkommende sliter med å tilgi. Det er også greit å si til seg selv, at dette klarer jeg ikke å tilgi. Og samtidig er det utrolig viktig å prøve å gi slipp på hatet... for hatet tærer deg opp innvendig, og ødelegger for alt det gode som ligger og venter på deg rundt neste sving hvis du bare klarer å se det!

Hvis du klarer å gi slipp på hat og fornærmelser, på raseri og forakt overfor et menneske som har gjort deg vondt, så gjør du ikke bare vedkommende en tjeneste - du setter først og fremst deg selv fri! Du tar over styringen av ditt eget liv, og setter deg selv foran i førersetet - og bestemmer at nå er det nok! Nå har du hatt det vondt lenge nok. Nå ønsker du å gi slipp, og å tilgi den andre personen - som kanskje har vært ond, grusom, slem eller uvitende - og som har såret deg, trampet på deg, kjørt over deg - og av og til ikke selv er klar over hva vedkommende har gjort mot deg som du er så sint over. Det er nemlig ved å sette deg selv fri fra alt det andre noen gang har gjort urett mot deg - at du kan gå videre i livet ditt og leve godt og slik som DU ønsker det!

Jeg tror selvfølgelig ikke at det bare er å knipse - og så er alt bra igjen. Men jeg tror at ved å sette deg selv fri fra hat og vonde tanker om andre - så gir du deg selv en stor gave. Gaven til å puste fritt. Gaven til å leve fullt og helt, her og nå... en gave som du ble gitt da du fikk livet. En gave som kanskje har blitt dårlig ivaretatt - enten av deg selv eller av andre. Men uansett en gave som er verdt å ta vare på hele livet ut.

Ved å tilgi deg selv og andre - så vil du få et godt og lykkelig liv, rett og slett! Alle kan gjøre feil mot noen - ofte også uten å mene det, og ved å tilgi - så blir du ofte gladere og får mere livsglede.

Så - hvorfor ikke benytte sjansen til å gi deg selv en flott gave nå til jul, ved å pakke deg selv inn i glede og fornøydhet - og å gi slipp på alt som er vondt og trist?

Gi deg selv den største gaven du kan gi deg selv. Gi deg selv lov til å gi slipp på vonde tanker og følelser... og fyll opp igjen med masse varme, glede og latter. Gode opplevelser, og snille tanker om deg selv og alle andre.

Gi deg selv glede! Ikke nekt deg selv å ha det godt fordi du ønsker å straffe en annen person. Sett dere begge to fri!

Ha en riktig god 2.søndag i advent - og en riktig god og glad uke fram mot jul!

Hilsen Konfliktlos :)